Hopp til innhold

– Prisen på reinkjøtt må halveres

Redaktøren i Altaposten skriver i dagens lederartikkel at noe er riv ruskende galt når prisen på reinkjøtt på nivå med safran og franske trøfler.

Rolf Edmund Lund og frosset reinkjøtt

Sjefredaktør Rolf Edmund Lund mener at reinkjøttet er altfor dyrt.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Reinkjøtt er et veldig flott produkt, men etter min mening bør den ikke koste for mye, men heller ikke for lite. Prisen på reindyrsfileten bør etter min mening være på nivå omtrent med filet av okse, noe som betyr at prisen må halveres fra dagens nivå, sier sjefredaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten til NRK Sápmi.

«Vi kan være skjønt enige om at reinkjøtt er prima mat, men det hjelper forsvinnende lite når prisen bare er gangbar for de som ellers fyller handlekurven med safran og franske trøfler», skriver Lund i dagens lederartikkel .

– Altfor kostbar for de fleste

I lederartikkelen utdyper Lund sitt standpunkt slik:

Rolf Edmund Lund, Altaposten

Sjefredaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

«Når reinsdyrsfileten koster 500 kroner per kilo er det åpenbart at varene blir for kostbare for de aller fleste. Da faller valget på andre middagsretter. Selv frosne varer som buljongkjøtt og finnbiff er utkonkurrert prismessig, noe som sier oss at næringa er fullstendig i ulage knyttet til forholdet mellom tilbud og etterspørsel. At overoppfylte lagre skulle skyldes at reinkjøtt ikke egner seg som sommermat, er i beste fall en nødforklaring på et strukturelt problem.»

Sjefredaktøren viser til NRK Sápmis oppslag om at det har hopet seg opp 520 tonn reinkjøtt på Norturas lager i Karasjok, i tillegg til det andre måtte sitte inne med av usolgte varer. Han advarer også om at hvis man ikke klarer å selge kjøttet, risikerer vi at flaskehalsen under årets slaktesesong blir trangere enn noensinne.

«Som kjent blir det krise hver eneste høst når slaktekøen vokser, parallelt med at reindriftsnæringa og engrosleddet gir hverandre skylda for vanskene. Til syvende og sist er det selvfølgelig et spørsmål om pris.»

I det øyeblikket man frister med reinkjøtt, må produktene være der, for en pris som både restauranter og butikker finner regningsvarende. I siste ledd må også kundene være villig til å betale for kjøttet på menyer eller i disken.

Sjefredaktør Rolf Edmund Lund, Altaposten

Lund synes det er merkelig at en gjennomregulert og subsidiert næring ikke klarer å finne en løsning på problemet, til tross for at sesongene er klart definerte. Adhoc-løsninger har blitt regelen i stedet for unntaket, og det gir en uforutsigbar situasjon. Mangel på forutsigbarhet gjør det også tilnærmelsesvis umulig å gjennomføre effektiv markedsføring, hevder Lund.

– Må sammenlignes med andre kjøttvarer

Sjefredaktøren mener det er naturlig å sammenligne reinkjøtt med både oksekjøtt og andre varer man finner i kjøttdisken, på kafeer eller restauranter.

– De forskjellige leddene som er med på å produsere reinkjøtt må gjerne for meg krangle om hvem som har skylda for at situasjonen for reindriftsnæringen er så vanskelig som den er i dag. De må imidlertid komme i dialog for å finne ut hvordan de skal få ned prisen, for her handler det om tilbud og etterspørsel, påpeker Lund.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reinskrotter

Mer enn 500 tonn reinkjøtt ligger på lager.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Han mener at det er forbrukeren som må settes i fokus. I Finnmark har forbrukeren nemlig vært vant til å få kjøpt hele skrotter og å partere det sjøl.

– Ut i fra de kiloprisene som det opereres med i dag, så er vi på helt ville veier. Hvis jeg skal lage buljong, som jeg gjorde i går for eksempel, så koster det meg 150 kroner per pose og jeg må ha to for å lage en skikkelig middag. Så skal vi jo gjerne ha både tunge og annet snadder med. Da er det klart at det blir altfor dyrt for en middag, til og med for en søndagsmiddag, mener Lund.

Han mener at en kraftig nedgang på reinkjøttprisen er nødvendig for at reindriftsnæringen i det hele tatt skal overleve.

– Reineierne vil jo virkelig få enda dårligere betalt hvis de ikke får omsetning på kjøttet de produserer. Det er ikke mulig å fortsette slik som nå. Man må sette seg ned og finne ut hva som er det naturlige nivået for at folk skal kjøpe kjøttet, mener sjefredaktør Rolf Edmund Lund.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK