Hopp til innhold

Rovvilt-pengene delt ut

Men det var langt fra alle som fikk midler til forebyggende rovvilt-tiltak.

Kadaver av lam

Illustrasjon:

Foto: Atle Vartdal

Det kom inn ikke mindre enn 151 søknader om midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen i 2011 til fylkesmannen, og totalt ble det søkt om midler for 23 millioner kroner.

Men pengepotten var "bare" på nær 4,6 millioner kroner, nærmere sagt 4.578.000,- kroner til fordeling. Fylkesmannen i Finnmark måtte derfor prioritere strengt mellom søknadene denne gangen.

Tiltak som omfatter fellesløsninger for hele reindistrikter, driftsgrupper eller siidaer, og beitelag er prioritert foran tiltak som omfatter enkeltflokker.

Støtte til gjeting og radiobjeller

Innen reindrifta har fylkesmannen valgt å bevilge midler til tiltak som for eksempel gjeting under kalvingsperioden og kalving i gjerde.

I sauenæringa har tiltak som radiobjeller, tilsyn med kadaversøkshund, beitekartlegging av øybeite og tidlig nedsanking blitt tildelt økonomiske midler.

Andre tiltak som har fått støtte er kurs og opplæring i rovviltjakt, skadefellingslag, mobile jaktbuer for jervejakt, kadaverhundkurs, bestandsovervåkning av rovvilt, rovviltprosjekter og rovviltforskning.

I tillegg er det satt av en egen pott til uforutsette hendelser gjennom året, en såkalt pott med akuttmidle, skriver fylkesmannen på sine nettsider.

Korte nyheter

  • Staten tilbyr bøndene 2,62 milliardar kroner

    Staten har gjeve bøndene eit tilbod med ei ramme på 2,62 milliardar kroner i jordbruksforhandlingane.

    Det kan gi ein inntektsauke på 70.000 kroner per årsverk, skriv Landbruks- og matdepartementet i ei pressemelding.

    Departementet skriv også at tilbodet vil redusere gapet mot andre grupper med 45.000 kroner, som er ein tredel av det utrekna inntektsgapet.

    Målet er at gapet skal bli tetta innan 2027.

    Bøndene leverte kravet sitt for ti dagar sidan. Dei kravde 3,9 milliardar kroner i jordbruksoppgjeret.

  • Lissietseegeme-dajvh lea seamma stoerre goh dah 100 stööremes jaevrieh

    Daelie lea voestes aejkien maehtebe vuejnedh gaajhke lissietseegkeme-soejkesjh Nöörjesne. Areaale lea seamma stoerre goh dah 100 stööremes jaevrieh laantesne.

    Aarebi idtjimh maehtieh gaajhke soejkesjh vuejnedh, menh daelie maehtebe bïegkefaamoevierhtieh, faamoesïevh, biejjiefaamoedajvh jïh skåajjegeajnoeh orre kaarhtesne vuejnedh.

    25 proseente lissietseegkemijstie goh soejkesjamme lea hæhtjoeh.

    – Taalh leah tjïelke. Feerh jïjnje lissietseegkemh lea soejkesjamme, klijmaministeere Andreas Bjelland Eriksen jeahta.

    Jeahta dah byöroeh hæhtjoeh våålese prijoriteradidh, jïh edtjieh lissietseegkemh fornybar energijeste prijoriteradidh.

  • 120 000 ruvnno doarjjan mearrasámi gaskkustanprošektii

    Les på norsk.

    Sámediggeráđđi lea juolludan 120 000 ruvnno doarjjan searvái Forbundet Kysten mii galgá mannat mearrasámi gaskkustanprošektii eahpeávnnaslaš kulturárbbi birra, čállá Sámediggi pressadieđáhusas.

    Prošeakta galgá duođaštit ja oččodit čállojuvvot mearrasámi terminologiija smávvafatnasiidda, ja earenoamážit klinkafanasterminologiija.

    Mihttomearrin lea buvttadit gaskkustanávdnasiid mat galget leat olahahttit digitálalaččat resursan buohkaide geat háliidit eanet dieđuid klinkafanasárbevieru birra.

    Forbundet Kysten galgá ovttasbargat Mearrasiiddain dán prošeavttas.