Hopp til innhold

Frykter for assimilering

– Finland er i ferd med å overta den samiske duodjien, frykter Mattias Åhrén.

Mattias Åhren

Mattias Åhrén sier det haster med å beholde duodjien som samisk: - I verste fall assimileres det samiske i Finland i løpet av et par generasjoner.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Stadig færre samer studerer duodji ved utdanningssenteret i Inari, Finland.

Elever uten samisk bakgrunn, har over lengre tid dominert i studiene av det tradisjonelle samiske håndverket.

Mattias Åhren frykter dette kan bidra til assimilering.

Samisk eller finsk?

Reinfløyte

– Hvor går grensen, og når begynner det egentlig å bli finsk håndverk? (illustrasjonsfoto)

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Mattias Åhrén, ansvarlig for Samerådets menneskerettighetsarbeid, frykter nå for framtiden for duodjien i Finland:

– Det store problemet er at om man har en duodji-utdanning over lengre tid, hvor majoriteten av studentene ikke er samer.- Da er spørsmålet; hvor lenge kan man ha det slik, og fortsatt kalle det for samisk duodji-utdanning?

– Hvor går grensen, og når begynner det egentlig å bli finsk håndverk?

– Forsvinner inn i omverdenen

Åhrén mener duodjien er en såpass viktig kulturbærer i det samiske, at konsekvensene av en utvanning av håndverket kan bli fatale:

– Det er viktig å ha de samiske kulturmarkørene som skiller den samiske kulturen fra omverdenen, eller så forsvinner vi inn i omverdenen med tiden.

– Når man har nådd det punktet, så har man byttet ut en viktig samisk kulturmarkør, med den finske i dette tilfellet.

– Det kan til slutt ende med assimilering, frykter Åhrén.

Spesielt viktig i Finland

Diehtosiida

Samiske duodjeutøver fra Finland velger å ta sin utdanning ved samisk høgskole i Kautokeino, på grunn av at majoriteten av studentene i Finland ikke er samer.

Åhrén mener at denne problemstillingen først og fremst utgjør en stor trussel i Finland, da det samiske ikke står like sterkt der som i Norge og Sverige.

I Finland er eksempelvis ikke reindriften forbeholdt samene

– I Finland har man jo sett gang på gang, hvordan de forsøker å gjøre den samiske kulturen som en del av det finske, og ikke som en egen spesifikk kultur.

– Jeg er redd for at det samiske forsvinner inn i det finske, og til slutt finnes det ingen samekultur igjen, sier Mattias Åhrén til NRK.

– Vår oppgave å beskytte

Klemetti Näkkäläjärvi

Klemetti Näkkäläjärvi kjenner til at stadig færre samer studere duodji i Finland.

Foto: YLE Sami Radio

Finlands sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi , deler Åhréns bekymringer. Han anser det som en svært viktig oppgave for det finske sametinget å bevare den samiske duodjien genuin.

Han vet derimot ikke hvordan man skal kunne trekke flere samiske studenter til duodjeutdanningen:

– Samene selv kommer ikke til duodjeutdanningen i Anari, og det har vel noe med innholdet i skolen å gjøre.

–Men det et er vår egen oppgave å sørge for at beskytte duodjen innenfor det samiske, den er en del av hjertet i vår kultur, sier Klemetti Näkkäläjärvi til NRK.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK