Hopp til innhold

Fra gull til kull på Svalbard

Kautokeinofirmaet Arctic Drilling borer for framtiden til Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Kjetil Larsen og Jørn Anders Gaup

Kjetil Larsen og Jørn Anders Gaup, med den monumentale vinkelstasjonen i bakgrunnen.

Foto: Roger Manndal, NRK

Vi hyller Kvinnen og skriver 8.mars. Akkurat på denne datoen, nøyaktig klokken 12.00, skal sola titte over fjelltoppene og treffe den gamle sykehustrappa i Longyearbyen for første gang i år. Med nye løfter til frosne svalbardianere.

I dag ser vi ikke sola, Longyearbyen ligger tettpakket i snøkov.

Arctic Drilling på Svalbard

Sleden rigges klar for transport over breene mot Sveagruva.

Foto: Roger Manndal, NRK

– Ikke så ille

En iskald vind drønner med 19 sekundmeter ned gjennom Adventsdalen, feier over Skjæringa hvor barna har stilit seg tett innpakket for å hilse de fraværende solstrålene velkommen, fører den hiver seg over gutta til Arctic Drilling som står nede ved sjøområdet og surrer boreutstyr på en solid stålkjelke med plastski.

– Nå er det ikke så ille. Det er verre når graderstokken ligger ned mot 30 og det fortsatt blåser med samme intensitet, sier medeier og diamantborer Kjetil Larsen i Arctic Drilling.

Kjetil Larsen

Medeier i Arctic Drilling, Kjetil Larsen, frykter ikke Svalbardbasillen.

Foto: Roger Manndal, NRK


42 millioner

Utstyret skal over til Sveagruva, hvor Kautokeinofirmaet skal bore etter kull for Store Norske Spitsbergen Kullkompani de neste tre årene. Minimum 13 000 meter skal bores. En kontrakt verdt 42 millioner kroner.


– Kontrakten betyr veldig mye for oss. Hittil har vi vært 8 mann, men nå må vi doble antallet til 16. I tillegg har vi investert i nytt utstyr for omkring seks millioner for å møte utfordringene her på øya, forteller Kjetil.

Isbjørn

Gutta i Arctic Drilling er vant med kulden. Men denne karen er et farlig nytt bekjentskap. Geværet er aldri langt unna ute i feltet.

Foto: Roger Manndal, NRK

Permafrost og islagte fjorder

Han vet hva han snakker om. Svalbard-eventyret til Arctic drilling begynte allerede for ett år siden med gull-leting i St. Jonsfjorden på vestkysten av Spitsbergen.


– Vi høstet god erfaring her opp i fjor vår, og da gikk det meste greit. Men utfordringene her opp er jo isen og permafrosten som kan fryse fast borestrengen.

– En annen ting er jo infrastrukturen. Man får ikke opp tungt utstyr med fly, og om vinteren er jo sjøveien stengt av is, så alt krever god planlegging, sier Kjetil i det han strammer den siste lastereima på kjelken.
Arctic drilling er klar for Sveagruva.

Verksmester og fangstmann

Vi krummer rygg og peiler oss inn mot verkstedhallen de har fått låne av Store Norske til forberedelsene. Der møter vi på en lykkelig herremann med en udefinerbar dialekt.

Hans Lund er opprinnelig dansk, men har tilbragt mesteparten av livet nord for polarsirkelen, de siste 20 årene som fangstmann på Svalbard. Nå er han Arctic drillings verksmester og kjentmann i det arktiske liv:

Hans Lund

- Jeg og Kjetil jobbet jo sammen i Kauto for lenge siden, så det ble vel naturlig å ta kontakt når de først kom hit opp, sier fangstmann Hans Lund.

Foto: Roger Manndal, NRK


– Jeg bodde jo i mange år i Kautokeino og trivdes godt der. Men så var det en kompis som ringte og ba meg å komme å hjelpe han med å spikre sammen en hytte som holdt på å ramle ned på Svalbard i -89, og siden har jeg vært her. , forteller Hans.


Når han ikke sveiser på utstyret til Arctic Drilling, driver han fangststasjonen sin ved Farmhamna , om lag 30 mil nord for sivilisasjonen i Longyearbyen.

Svalbardbasillen

Arctic Drilling

I ly for stormen. Fv John Saabye, Kristian Lund, Jørn Anders Gaup, Harald Kristiansen, Kjetil Larsen, og Hans Lund.

Foto: Roger Manndal, NRK

Vi drikker kaffe rundt sveiseapparatene og prater om borekroner og Svalbard. Gutta har rukket å gå de nødvendige rundene i Longyearbyen, og begynner å finne veien rundt om i byen.

– Ja, det er jo artig å oppleve nye steder. Folk i byen vet etter hvert hvem vi er, og vi er blitt godt mottatt tatt her oppe.

Arctic Drilling

De fleste i Longyearbyen vet hvem Arctic Drilling er.

Foto: Roger Manndal, NRK


– Har dere hørt om den såkalte Svalbard-basillen?

- Har hørt om Svalbardbasillen, men tror ikke vi kommer til å bli bitt av den. I hvertfall ikke jeg, sier Kjetil Larsen, før han og resten av arbeidslaget snører igjen jakkene og begir seg på larveføttene de seks milene over til Sveagruva. Med geværet i førerhytta.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby