Hopp til innhold

– Kvener er ikke noe urfolk

Tidligere sametingspresident mener at det kvenske språket bare er en finsk dialekt.

Kippari-festivalen 2008 i Børselv

Hvert år arrangeres Kippari-festivalen i Børselv hvor kvenene møtes.

Foto: Ságat

Sametingspresident Pekka Aikio

Pekka Aikio (65).

Foto: NRK

– Kvener kan ikke kalle seg selv for urfolk. De er jo opprinnelig finner, hevder tidligere president i Sametinget i Finland, Pekka Aikio.

– Kvensk er heller ikke et eget språk, men bare en finsk dialekt, mener Aikio.

LES OGSÅ: Usikkerhet om kraniers utspring

LES OGSÅ: Vil levere tilbake samisk kranium

Aktualisert av hodeskaller

Kvenenes mulige status som urfolk ble nylig aktualisert av Sveriges kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth i forbindelse med debatten om levningene fra Rounala kirkegård kunne tilhøre kvener.

Sveriges kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth.

Lena Adelsohn Liljeroth.

Foto: Pawel Flato

I et intervju i forbindelse med denne saka nevnte kulturministeren det som en mulighet at levningene kunne være kvensk.

Dette ser Kvänlandsförbundet som en åpning for å få økte midler til forskning om kvener i Sverige, og om deres eventuelle status som ursfolk.

Gertrud Monlund er viseordfører i Kvänlandsförbundet og hun tror at kulturministerens uttalelse kan få stor betydning for kvenene i Sverige.

– Konkurrenter for samene

Tidligere president i Sametinget i Finland, Pekka Aikio, avviser kategorisk enhver form for spekulasjoner om kvenenes mulige status som urfolk. Han går heller ikke med på at kvensk er et eget språk.

– På finsk kaller vi kvensk for "peräpohjolais murre" (nord-österbotnisk dialekt). Det er ikke et eget språk, men grunnlaget for språket er finsk. Menneskene som snakker språket er finsktalende og i Finland finnes det jo også mange forskjellige dialekter. Derfor er ikke det kvenske språket noe urfolksspråk, argumenterer Aikio.

Den tidligere sametingspresidenten mener at slike feiloppfatninger som kom frem i forbindelse med hodeskalle-saka er altfor vanlige, men fortsatt like usant som det alltid har vært.

Aikio mener også at Sverige ikke har plass til to urbefolkninger.

– Hvis kvenene hadde fått en egen status som urfolk, så ville to urfolksgrupper ha konkurrert om denne posisjonen. Og dette ville jo vært til hinder for utviklingen til det samiske folket, hevder Pekka Aikio.

Pekka Aikio var ordstyrer (president) i Sametinget i Finland fra 1996-2008. Aikio har studert filosofi ved Universitetet i Uleåborg og tok mastergrad i filosofi i 1986.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat