Hopp til innhold

Sametinget vil hjelpe Nervei

Sametingpresident Egil Olli har tro på løsning i Nervei-saken.

Sametinget møtte Nervei veilag

Politisk rådgiver Bjarne Store-Jakobsen, Sametingspresident Egil Olli og Sametingets visepresident Marianne Balto. Jakobsen

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Jeg tror vi snart har kommet frem til en løsning og at folk i den sjøsamiske bygda Nervei i Finnmark skal få vei, sier Olli.

HØR: Presidenten gir håp

Samtaler med Sametinget

Representanter for Nervei veilag møtte i dag blant annet Sametingspresident Egil Olli og ordfører Marius Nilsen i Gamvik på Sametinget i Karasjok, for å finne løsninger på veisaken til den sjøsamiske bygda.

– Vi har snakket om hvordan man nå kan komme i gang med veiprosjektet, og det er kommunens ansvar å forhandle med reindrifta om ekspropiering, men det er mange samarbeidspartnere i dette, mener Olli.

Det er Nervei veilag som har tatt initativ til møtet i Karasjok og Sametingspresident Egil Olli mener det kom frem mye under møtet torsdag.

– Jeg håper at Gamvik kommune kan få til gode samtaler med reindrifta i denne saken, sier Olli.

– Positive samtaler

Nestleder Arnulf Pettersen i Nervei veilag er glad for at Sametingspresident Egil Olli ville møte veilaget, men forstår at denne saken må behandles i Sametinget før de kan gjøre noe.

Nervei veilag

Representanter fra Nervei veilag på Sametinget.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Sametinget kunne ikke love noe i dag, men ville gjøre det de kunne for å hjelpe veilaget i denne saken, sier Pettersen, og forstår at sametinget ikke kan gå inn med direkte støtte til erstatningssaken.

HØR: Nervei veilag har tro på vei

Status for Nervei veilag er at de ikke kan fortsette veiutbyggingen før de har tilgang til grunnen og må ha garanti for at erstatningen blir betalt.

– Vi kan heller ikke søke om penger gjennom fylke og stat før alt dette er ordnet, forklarer Pettersen, som også hadde ønsket at reinbeitedistriktet kunne stilt opp på disse møtene slik at samtalene ikke trenger å gå gjennom advokaten deres.

Vil ha løsning

Ordfører Marius Nilsen i Gamvik vil anbefale kommunestyret å sette i gang ekspropieringssaken, så de får i gang arbeidet med vei til Nervei.

Nilsen er glad for at sametingspresident Egil Olli og visepresident Marianne Balto ønsket å treffe ordføreren og veilaget.

– Jeg har tro på at vi slipper å gå til retten med erstatningssaken, og håper at kommunen, reinbeitedistriktet og Nervei veilag kan samles for å ha samtaler om erstatningen for veiutbyggingen. Marius Nilsen ser optimistisk på saken og håper at arbeidet med veien til Nervei, i Gamvik kommune, kan starte opp til høsten.

HØR: Marius Nilsen om vei til Nervei

Gamvik kommune har fått de signaler de trenger fra Finnmark fylkeskommune og Sametinget, derfor vil de nå finne løsninger på veisaken.

Samtaler med fylkeskommunen

Sametinget vil ha samtaler med fylkesordføreren i Finnmark i denne saken, fordi de har samarbeidsavtale.

– Sametinget har ikke hatt kontakt med reindrifta i denne saken, men jeg aksepterer at de ikke ønsker å ha noen samtaler med oss, sier Egil Olli.

Nestleder Arnulf Pettersen i Nervei veilag er også optimist og tror at Sametinget sammen med kommunen og fylkeskommunen vil finne løsninger.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP