Hopp til innhold

Han skrev samefolkets sang

"Sámieatnan sámiide!" Det er de to siste ordene i "Sámi Soga lávlla". 6. februar synges den over alt hvor det bor samer. Men noen synes sangen er for vanskelig.

Isak Saba

Isak Saba (1875-1921).

Foto: Isak Saba-senteret

"Sameland for samene!" betyr de to siste ordene i sangen som Isak Saba fra Nesseby skrev i 1906.

Var det en oppfordring til samisk revolusjon eller var det en anmodning til sitt eget folk om å ta vare på språket, landet, ressursene og kulturen Saba hadde i tankene?

– Jeg har sågar møtt personer som nekter å synge Samefolkets sang i det hele tatt, bare på grunn av siste linje, skriver den samiske litteraturforskeren Harald Gaski i en artikkel på nrk.no/sami.

Gaski forklarer nærmere hva det var som inspirerte Isak Saba til å skrive "Sámi Soga lávlla"?

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Her kan du høre det første minuttet av sangen. Denne versjonen synges av Dimitri Koara fra Kautokeino.

Vedtatt 80 år etter

Først 80 år etter at "Sámi Soga lávlla" ble skrevet; i 1986 ble den vedtatt som samenes felles nasjonalsang. I Nesseby, hvor Saba var fra, er det opprettet Isak Saba-senteret .

LES OGSÅ: Dette er Isak Saba (Ekstern lenke)

Sabas sang ble offentliggjort på første siden i den samiske avisa "Sagai Muittalægje" 1. april 1906.

– Saba er inspirert av datidens samiske diktere som Anders Fjellner. Han mener at samenes framtid vil være sikret dersom folket tar vare på sitt eget språk "gollegiella"; "gullspråket", sier litteraturforsker Harald Gaski til NRK Sámi Radio.

LES OGSÅ: Sámis - Tidskrift (Ekstern lenke)

Hundre år senere har enkelte stilt spørsmål om en sang er identitetsskapende for samene. I 2004 spurte Niillas A. Somby om det var på tide å kutte ut samefolkets sang og erstatte den med en joik-basert melodi.

Ny sang eller joik?

– Joiken er samefolkets kulturelle grunnlag, mens sangen er noe som kolonialistene har kommet med, sa Somby i 2004. Han var da leder av samisk kunstnerråd.

GULDAL: Sámiid luohti dahje lávla?

Foreningen samiske komponister mente det kunne være problemer med å kutte ut en innarbeidet melodi.

Magnus Vuolab og Liv Tone Boine

Magnus Vuolab og LIv Tone Boine.

Foto: NRK Sami Radio / NRK

I 2007 skrev Liv Tone Boine en ny nasjonalsang. Begrunnelsen var at den gamle sangen var for vanskelig.

– Den ordinære sangen er vanskelig å lære for de yngste. Da jeg skrev en sangbok, fant jeg ut at jeg lager en lettere sang, fortalte Boine.

Video: Ung utgave av nasjonalsangen

Magnus Vuolab har komponert melodien.

I Mánáid-TV 5. februar i 2007 sang barn fra ulike skoler Isak Sabas "Sámi Soga lávla". I denne sendingen ble også hele den nye sangen som Liv Tone Boine og Magnus Vuolab har skrevet, framført.

Video: "Sami soga lávla"

Framførte ny sang i 2007.

Saia Stueng (f.v.), Máret Hildur Stueng, Henriette Johnsen Joks og Sara R. Johnsen Joks.

Foto: NRK

Her finner du hele teksten til "Sámi Soga lávlla". Her er den norske oversettelsen .

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK