Hopp til innhold

Samisk språk på ukeplanen

De har bestemt seg for å lære det samiske språket. Derfor snakker samboerparet Ellen Berit Dalbakk og Max Mackhe samisk tre dager uken.

Max Mackhe

Max Mackhe

Foto: Mathis Eira

Ingen av de to har hatt samisk som hjemmespråk da de vokste opp, derfor har paret bestemt seg for å lære samisk. Ellen Berit Dalbakk sier det er utfordrende å lære seg samisk i et område hvor nesten alle snakker bare norsk.

Ellen Berit Dalbakk

Ellen Berit Dalbakk

Foto: Mathis Eira / NRK

Snakker samisk tre dager i uka

Paret har bestemt seg for å lære samisk, derfor er samisk språk satt på ukeplanen deres. De har bestemt seg for å snakke samisk tre dager i uka.

Først begynte de med samisk en dag i uken, nå har de utvidet dette til tre dager, nå som de er blitt flinkere i å snakke samisk.

Språket kommer naturlig

Begge hadde et sterk ønske om å tilegne seg det samiske språket. Nå har de lært så mye at det samiske språket begynner å gli naturlig inn i dagligtalen.

Max Mackhe forteller han følte seg lykkelig, da han oppdaget at det samiske språket ble en naturlig del i det daglige livet hans. Dette er noe som han gleder seg over.

Utfordring å lære samisk hvor nesten alle snakker bare norsk

De sier det har vært en utfordring å lære seg samisk i et område hvor nesten alle snakker bare norsk. Max Mackhe har vokst opp med det svenske språket, og Ellen Berit Dalbakk med det norske språket.

De vil lære det samiske språket, derfor minner de også andre i familien om at de har bestemt seg for å snakke samisk tre dager i uken. Og da snakker de bare samisk, leser samiske tekster, og hører på samisk radio.

Her er de innslaget på samisk

Hør Ellen Berit Dalbakk og Max Mackhe

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby