Hopp til innhold

Klar for Sámi Grand Prix

Joiker Anne Berit Peltopera sikret seg en plass i neste års Sámi Grand Prix.

Kulturelt innslag av Anne Berit Peltopera

Anne Berit Peltopera er en habil joiker som har joiket også andre steder enn SGP-scenen. Her er hun avbildet under Sametingets 25-års jubileum i år hvor hun joiket for gjestene.

Foto: Idar Kintel / NRK

Det var totalt seks joikere som deltok på lørdagens joikekonkurranse i regi av Samisk Musikkfestival i Karasjok. Alle de seks var kvinner, og flesteparten var fra Karasjok. Anne Berit Peltopera fra Karasjok vant konkurransen

Peltopera er en habil joiker og har deltatt på Sámi Grand Prix en rekke ganger. Hun er nå sikret en plass til neste års Sámi Grand Prix som går av stabelen under påskefestivalen i Kautokeino, der hun i likhet med alle de andre deltakerne må delta med en ny joik som ikke har blitt fremført offentlig før.

Håper flere våger å joikedebutere

Nils Johan Vars

Produsent Nils Johan Vars håper at flere debutanter våger seg på joik.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Produsent Nils Johan Vars i Samisk Musikkfestival er fornøyd med at deltakerantallet har gått opp fra i fjor da de startet med slike joikekonkurranser i forkant. Det var færre enn seks på det meste under fjorårets konkurranser.

– Det kan tyde på at dette er i ferd med å feste seg hos folk, og at flere og flere våger å delta. I går hadde vi flere debutanter på scenen, folk som aldri har joiket offentlig før og som gjorde det veldig bra.

Produsenten tror at slike mindre joikekonkurranser kan være et «lavterskeltilbud» som kan være med å ta bort prestasjonspresset slik at flere tør å joike – til og med på Sámi Grand Prix.

– Sámi Grand Prix er en tradisjonsrik konkurranse som det er knyttet stor ære til, det er klart at det er skremmende som joikedebutant å skulle delta og joike offentlig der for aller første gang. Delfinalen kan dermed være en mindre arena hvor man kan debutere som joiker. Jeg tror at det er et stort potensiale av dyktige joikere rundt omkring som ennå ikke har joiket offentlig, sier produsent Nils Johan Vars.

Joikerekruttering

Samisk Musikkfestival har siden i fjor arrangert såkalte delfinaler i hele Sápmi for å motivere til økt joikedeltakelse. Den tradisjonsrike Sámi Grand Prix som består av en sangdel med seks finalister og en joikedel med ti finalister, og har tidligere blitt kritisert fordi de sjelden har fått med seg joikere utenfor Indre-Finnmark.

Festivalen vil også i år arrangere slike konkurranser i forkant i alle de fire landene hvor samer bor; i tillegg til Norge; Sverige, Finland og Russland.

Lørdag ble delfinalen som gjelder Sápmi på norsk side arrangert i Karasjok .

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.