Hopp til innhold

Reinbeitedistriktet ble ikke enig - Fylkesmannen overtok arbeidet

Fylkesmannen i Finnmark har nå vedtatt bruksregler for reinbeitedistrikt 30C, det østligste av fellesbeitedistriktene i Kautokeino. Det er de første bruksreglene som Fylkesmannen har måttet lage for et reinbeitedistrikt.

Reindrift
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Gjennom bruksreglene har hver siida (reinflokk) fått definert og kartfestet sine høst- og vinterbeiteområder. Det er også fastsatt hvor de enkelte skal flytte fra sommer- til vinterbeitene og nærmere regler for flyttingen.

– Dette er avgjørende for å få utviklet en bærekraftig reindrift, sier reindriftsdirektør Trond Aarseth hos fylkesmannen i Finnmark.

Grenser gir forutsigbarhet

Trond Aarseth

Reindriftsdirektør Trond Aarseth

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

På høst- og vinterbeitene i indre Finnmark har det i liten grad vært formelle grenser mellom de ulike siidaer (reinflokkene). Aarseth sier at en viktig forutsetning for å få et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, er at siidaene har forutsigbarhet knyttet til hvilke beiter de disponerer.

– Med økende reintall har dette skapt store utfordringer for næringa, og har blant annet gjort det vanskelig å få til den ønskede reintallsreduksjonen. De som har redusert reintallet, har ikke fått høstet gevinsten av dette fordi beitene er blitt nedbeitet av naboflokker, sier Aarseth.

Ble ikke enige

Krav om bruksregler for hvert reinbeitedistrikt ble innført ved endringer i reindriftsloven i 2007. Som et ledd i å gi reindriften større selvstyre, er lovens utgangspunkt at distriktene selv skal utarbeide bruksreglene.

Distrikt 30C klarte imidlertid ikke å bli enige om felles bruksregler, og arbeidet ble derfor overtatt av Områdestyret for Vest-Finnmark tidlig i 2013. Områdestyret rakk ikke å bli ferdig med arbeidet innen utgangen av 2013, og arbeidet ble overtatt av Fylkesmannen som fra januar 2014 overtok områdestyrets oppgaver og myndighet.

– Bruksreglene innebærer at det er trukket administrative grenser mellom de enkelte siidaer. Beitefordelingen i bruksreglene er basert på bruksmønsteret i distrikt 30C de siste årene, sier Aarseth.

Heller ikke Midtre sone i Kautokeino klarte å få utarbeidet bruksregler selv og Fylkesmannen i Finnmark har nylig overtatt dette arbeidet. Vestre sone i Kautokeino har laget bruksregler selv.

Prioriterer oppfølging

Enhver plikter å rette seg etter bruksreglene. Brudd på bruksreglene gir grunnlag for sanksjonering og i ytterste fall straff.

– Hvis reglene ikke følges, vil alt arbeidet med disse ha vært bortkastet og Fylkesmannen vil prioritere oppfølgingen av disse, sier Aarseth hos Fylkesmannen i Finnmark

Bruksreglene er ikke til hinder for at siidaer inngår skriftlige avtaler om beitebruk på tvers av siidagrensene, såfremt dette ikke går ut over en tredjepart.

Korte nyheter

  • Budsjettløft for samiske museer

    Sametingsrådet foreslår økt støtte til alle de samiske museene i sitt reviderte budsjett for 2024.

    Alle de seks museumssiidaene vil motta et økt fast driftstilskudd tilsvarende én stilling, noe som utgjør 450 000 kroner for 2024.

    Dette vil bli fulgt opp med ytterligere 900 000 kroner i 2025-budsjettet.

    – De samiske museene blir veldig viktige i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, spesielt i arbeidet med å formidle fornorskningshistorien, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

    Dette løftet kommer som en respons på at de samiske museene lenge har vært underfinansierte sammenlignet med tilsvarende norske museer, skriver Sametinget i en pressemelding.

    I tillegg til den faste økningen, vil det også bli gitt flere engangsbevilgninger til museene for spesifikke prosjekter.

    Til det lulesamisk senteret Árran julevsáme guovdásj gis det 300 000 kroner til arbeid med Hans Ragnar Mathisens kunstsamling. Saemien Sijte får 700 000 kroner til å gjøre sin hovedutstilling ferdig. Várdobáiki får 100 000 kroner til sin utstilling «Hillá - min muitalusak». Riddo Duottar Museat får 550 000 kroner til forberedelse og planlegging av nytt museumsbygg i Karasjok.

    – Jeg er veldig glad for at vi nå får til et første løft til de samiske museene, til tross for at vi fremdeles venter på regjeringens samiske kulturløft, sier sametingsråd med ansvar for kultur, Maja Kristine Jåma (NSR).

    Árran lulesamisk senter
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
  • Etterlyser mer forskning på vold i det samiske samfunnet

    Det var stor enighet i Stortinget under behandlingen av «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner».

    Et tilleggsforslag fra regjeringspartiene og SV, der Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte, ble enstemmig vedtatt.

    Under debatten ble det også påpekt behov for bedre tilbud på dette feltet til den samiske befolkning.

    Irene Ojala, som er valgt inn på Stortinget fra Finnmark for lista Pasientfokus, minnet om at det blant annet er behov for mer forskning på vold i det samiske samfunnet.

    «– Det er dessverre slik at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner. Også samiske menn utsettes for vold i nære relasjoner. Hvorfor er det sånn, og hvordan møtes menn som er utsatt for vold? Det er noe vi også må forske på og finne ut av. Det finnes lite forskning på vold i det samiske samfunnet totalt sett», sa Ojala under debatten.

    Opptrappingsplanen inneholder et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn.

    I samarbeid med Sametinget er det utviklet tiltak som blant annet skal styrke språk og kulturforståelsen i politi og hjelpeapparatet, etablere et eget barnehustilbud tilrettelagt for samiske barn og bidra til at voldutsatte i den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud.

    Irene Ojala sitter på Stortinget for Pasientreiser. Hun er svært kritisk til at Finnmarkssykehuset foregriper Helse Nords behandling av dagkirurgien i Alta.
    Foto: Privat
  • Fotballdag med Bodø/Glimt i Hamarøy

    Torsdag 20. juni inviterer The Quartz Corp og Bodø/Glimt til fotballdag på Drag i Hamarøy med fotballskole for barn og unge og trenerforum.

    Industribedriften The Quartz Corp i Hamarøy og FK Bodø Glimt inngikk partnerskap i desember, for en treårs periode fra 2024 til 2026.

    hovedtillitsvalgt Tommy Kristensen ved The Quartz Corp AS (TQC) på Drag i Hamarøy.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK