Hopp til innhold

Vil lære av Mannen

Når fjellet Mannen i Romsdal omsider har rast ut, vil Kåfjord kommune lære av erfaringene til Rauma kommune. Nordnesfjellet i Kåfjord er et av landets fire høyrisikoområder under overvåkning.

Roald Elvenes

Leder for Nordnorsk fjellovervåking Roald Elvenes

Foto: Klemet Anders Sara/NRK

Leder for Nordnorsk fjellovervåking Roald Elvenes forteller at de nå følger med hva som skjer med fjellet Mannen i Romsdalen. Kraftig nedbør har utløst store bevegelser i fjellmassene, og på det verste ble det varslet at et ras på opptil 120.000 kubikkmeter kunne gå når som helst fra Mannen. Men siden tirsdag har bevegelsene i fjellet avtatt betydelig.

Fjellet Mannen 30. oktober

Fjellet Mannen 30. oktober

Foto: Lena Stette Høyberg / NRK

– Kjempeinteressant

Nordnorsk fjellovervåking er nå i daglig kontakt med geologer i Romsdal, for å lære av deres erfaringer.

– Det er jo kjempeinteressant, for det er akkurat samme problemstillingen vi også holder på med, sier Elvenes.

Nordnesfjellet er ett av tre ustabile fjellområder i Norge som i dag overvåkes på denne måten. På Vestlandet overvåker Åknes/Tafjord Beredskap fjellpartiene Åknes og Mannen.

Et titall mennesker har måttet flytte hjemmefra på grunn av bevegelsene i fjellet Mannen og politiet har lagt ned forbud mot å oppholde seg i området.

– Vi mener at dette er jo et kjempegodt eksempel på at overvåkinga fungerer. Det er første gang i Norge at man har nådd dithen at man evakuerer folk og kan følge med på hver bevegelse på fjellet, sier Elvenes.

Nordnesfjellet

Nordnesfjellet overvåkes

Foto: Tor Even Mathisen

Stabil bevegelse i Nordnesfjellet

Det er et 350 meter bredt og 400 meter langt fjellparti i Nordnesfjellet som er ustabilt. Det inneholder 11 millioner kubikkmeter stein, og beveger seg med en fart på fem centimeter i året. På den andre siden av fjorden ligger Lyngseidet, kommunesenteret i Lyngen kommune, som kan bli utslettet av en 15 meter høy flodbølge den dagen fjellpartiet faller ut i fjorden.

Det eneste forskerne kan si, er at én dag kommer fjellpartiet til å rase ut, men det er umulig å si når fjellpartiet kommer til å løsne.

– Det blir i hvertfall ikke i nær fremtid, sånn som det ser ut som nå. Bevegelsene er stabile og jevn. Det er ingen dramatikk hos oss i dag.

Følger med på TV

Carina Isaksen (30) fra Nordnes i Kåfjord, har de siste dagene fulgt med på TV hva som skjer med Mannen. Hun bor selv i et rasufarlig område, under Nordnesfjellet.

– De skulle fått sprengt ned fjellpartiet, under kontrollerte former. Det hadde vært det beste, men det er jo deres vurdering hva som er best. Jeg tenker at folk skal flytte tilbake og hvis de skal ha dette hengende over seg som en stor usikkerhet, så må det være veldig ubehagelig.

– Tenker du mye på at fjellpartiet i Nordnesfjellet en dag raser ut?

– Ikke i det daglige. Men sånn som nå, når det kommer innslag på TV fra Mannen, så får man påminnelse om at man selv bor under et farlig fjell, men man hadde tenkt på det daglig, så kunne man ikke bodd her. Det hadde blitt en for stor psykisk påkjenning.

Har opplevd ras

Carina Isaksen

Carina Isaksen fra Nordnes i Kåfjord

Foto: Klemet Anders Sara/NRK

Det gikk et skred i Nordnes da Isaksen var ni år, like ved huset deres. Det husker hun godt.

– Det var vanvittig med lyder. Det kom enorme masser ned, men heldigvis var det tett skog på oversiden her og den avtok mye av skredet. Men det kom store steiner helt ned og det var skremmende.

Isaksen og de andre beboerne på Nordnes ble også evakuert på grunn av snøskredfare for tre år siden.

– Det gikk skred både nord og sør for oss, også på områder det aldri har gått skred før. Det var ekstremt. Dattera mi var to-tre år gammel og vi ble innesperret. Da valgte vi å evakuere.

Isaksen vil fortsette å bo på Nordnes, selv om det store fjellpartiet i Nordnesfjellet en gang kommer til å rase ut og det ofte går småskred i området.

– Man er vant å bo her og så er jo området såpass godt overvåket at man føler seg sikker. De har gode måleinstrumenter og varslingssystem. Jeg regner med å få beskjed om det er lurest å dra.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK