Hopp til innhold

Kan raseres av ti meter høy bølge

Ordføreren i Storfjord ber staten om økonomisk hjelp til å være forberedt den dagen Nordnesfjellet raser ned i fjorden.

Storfjorden

En opptil ti meter høy bølge kan treffe Skibotn i en rasende fart når deler av Nordnesfjellet raser ned i fjorden.

Foto: Henny Valderhaug Olsen

– Det ligger store utfordringer i overvåkingen av Nordnesfjellet. Vi bruker utrolig mye energi i kommuneapparatet til å håndtere disse utfordringene og å lage beredskapsplaner. Det betyr store ekstrakostnader for kommunene. Derfor må staten inn og overta disse kostnadene, sier ordfører Sigmund Steinnes.

Nye oppskyllingsberegninger hvis Nordnesfjellet raser ned i Lyngenfjorden, viser negativt for Kåfjord og Storfjord. Dette innebærer at kommunene må jobbe utifra de nye tallene.

Skibotn har fått oppjustert bølgehøyde på opptil 10 meter, fra fem meter tidligere.

– Vi må få statlig hjelp til å dekke disse kostnadene. Tre småkommuners økonomi kan ikke være avgjørende i forhold til varslingsplaner, beredskapsplaner og overvåkning av Nordnesfjellet. Her må staten inn i større grad, understreker Steinnes.

– Store flodbølger

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt og påvist (ekstern lenke) en rekke ustabile fjellparti i Troms fylke. Ved en rekke steder er det også funnet aktiv bevegelse, og de største målte bevegelsene skjer ved Nordnes i Lyngenfjorden.

Ved Jettan (Nordre Nordnes) er det store bevegelser i et fjellparti som kan omfatte 12-22 millioner m3. Alle periodiske og kontinuerlige målinger bekrefter at deler av området beveger seg over 5 cm/år (5-9 millioner m3).

Det er en svak indikasjon på at bevegelsene har økt de siste årene. Det ser ut til at bevegelsene er styrt av temperatur og det konkluderes med at frost og permafrost kan være viktig for stabiliteten i området.

– Vi har hatt en grei dialog så langt med regjeringen og departementet. Den må vi bare fortsette med. Nå kommer jo Barents Rescue og da vil det bli satt et større fokus på de utfordringene vi har. I denne sammenhengen kan vi også foklare behovet for at staten overtar det økonomiske ansvaret, forklarer Steinnes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nordnesfjellet

Norges geologiske undersøkelser har satt opp måleinstrumenter oppe på Nordnesfjellet.

Foto: Tor Even Mathisen

Store fjellskred vil lage store flodbølger, som vil true mange bebygde områder rundt fjorden, samt europavegen. Et ras vil kunne ramme de fleste lavereliggende områder i Storfjord, Lyngen, Kåfjord og kanskje også Nordreisa kommune.

Fjellpartiet i bevegelse på Nordnes er på opp mot 22 millioner kubikkmeter. Målinger viser at bevegelsene er på ca. 4-5 centimeter hvert år. Her er det funnet sprekker som tydelig viser bevegelser de seinere år.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK