Hopp til innhold

– Jeg HAR flyskrekk

Drapsdømt finnmarking reagerer på antydninger om at han har løyet om flyskrekk i forbindelse med fangetransport i Troms og Finnmark.

Drapet på Mannsverk

Mannen, som her sitter mellom sine forsvarere under rettssaken i Hålogaland lagmannsrett, er skuffet og sint over at det i media antydes at han bare later som han har flyskrekk.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Jeg har aldri reist med rutefly og det er fordi jeg faktisk har flyskrekk, og jeg det er tungt å lese antydninger om at jeg har løyet om flyskrekken, sier mannen fra Kautokeino som i august ble dømt for drapet på Helge Mannsverk fra Alta.

Den siste uken har bladet Politiforum og flere aviser i Nord-Norge skrevet om hva transporten av den nå drapsdømte mannen kostet.

– Sjøfly er tryggere

Han har ikke ønsket å kommentere saken tidligere, men når det antydes at han skal ha lurt politiet vedrørende flyskrekken, ønsker han å komme til ordet.

I en oppfølgingssak som Politiforum har om denne saken blir det vist til at mannen har vært med i familiens småfly, og det såes tvil om mannen virkelig har flyskrekk.

– Sjøfly er er det jeg har fløyet med tidligere og det er fordi den har flottører og er tryggere, det finnes så mange innsjøer i Finnmark at man nærmest kan lande hvor som helst med den, dersom motoren skulle svikte, sier mannen.

Fly som derimot har landingshjul tør han ikke å fly med.

– Hvis det skulle oppstå nødsituasjon med fly som har hjul på tur over Finnmarksvidda, så ville det i de fleste tilfeller være ensbetydende med døden for de som er ombord, sier han.

Trang fangelugar

Mannen, som satt varetektsfengslet i Vadsø fengsel, ble tilbudt reise med Hurtigruta til rettssaken i Tromsø, men også dette transportmiddelet takket han nei til.

– På Hurtigruta har de en trang arrest der jeg måtte ha sittet i to dager, og det hadde jeg liten lyst til, sier mannen.

Havet har han heller ikke så gode følelser for.

– Jeg har mistet en av mine brødre på havet, og føler meg heller ikke så trygg på sjøen, sier han.

Tviler på regnestykket

49-åringen fra Indre-Finnmark stiller seg også spørrende til om regnestykket vedrørende fangetransporten kun har med utgifter til kjøretøy, drivstoff og betaling til politimennene som er med på transporten.

– Under rettssaken i Tromsø var det med betjenter fra Kautokeino lensmannskontor som hadde ansvaret for å passe på meg, det var ikke politi fra Tromsø som gjorde den jobben, og det må jo nødvendigvis også ha kostet en del, sier mannen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK