Hopp til innhold

– Folketallet blir brukt i mot oss

Statistikk viser at samiske kommuner preges av svært dårlig økonomi. – Dette høres alt for dramatisk ut, svarer en ordfører.

Arnt Mickelsen

Ordfører i Røyrvik, Arnt Mickelsen er ikke helt fornøyd med statistikken.

Foto: TOR BERRE

– Dette synes jeg høres vel dramatisk ut og det høres ut som om at det ikke foregår noe som helst i kommunen vår. Kostnader i forhold til folketall blir brukt imot oss, mener ordfører i Røyrvik, Arnt Mickelsen.

I en undersøkelse utført av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) rangeres alle kommunene i Norge etter kommuneøkonomi, basert på forhold ved administrasjonsutgifter, eiendomsskatt på næringseiendom, inntekter i forhold til utgifter og gjeld.

Denne statistikken er jeg ikke helt enig i.

Ordfører i Røyrvik, Arnt Mickelsen

En kommune vurderes som best, nest best, middels, nest dårligst eller dårligst.

Åtte av ti kommuner innenfor samisk språkforvaltningsområde får dårligst rangering i denne kåringen.

En av disse er Røyrvik, som ifølge NHO har landets tredje dårligste kommuneøkonomi.

– Ikke så dramatisk

Ordføreren i Røyrvik mener at statistikken er misvisende.

– Denne statistikken er jeg ikke enig i fordi jeg føler at folk er fornøyd og at det går bra i kommunen. I og med at vi klarer å ha en kommune der folk er fornøyd med tjenestene så synes jeg dette høres alt for dramatisk ut, sier Arnt Mickelsen.

Han tror noe av grunnen for at kommunen havner så langt ned på lista er at små kommuner må tilby tjenester på lik linje med større kommuner.

– Vi er et av de minste kommunene. Når man har et lavt folketall så har man høyere administrasjonskostnader i forhold til hver innbygger. Vi må utføre de samme oppgavene som større kommuner, og derfor blir det dyrere for oss små kommuner, sier ordføreren.

Marit Helen Pedersen

Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen forklarer at innlandskommuner har tøffere økonomi enn kystkommuner.

Foto: NHO

Mickelsen viser også til utfordringer innen næringslivet i de små kommunene.

– I en liten distriktskommune har man automatisk mindre næringsliv og færre store bedrifter som betaler skatt. Vi var en gruvekommune i sin tid, men dette er det slutt på nå.

Geografiske årsaker

Seniorøkonom i NHO tror det er geografiske årsaker til at de samiske kommunene kommer dårligst ut.

– De som kommer dårligst ut er innlandskommuner fordi de ikke har næringsliv som går godt. Kystkommunene stikker av med seieren på grunn av olje og havbruk, sier Einar Pedersen.

Høyere kostnader

Regiondirektør i NHO Finnmark tror ikke det er noen sammenheng mellom at kommunene er i samisk språkforvaltningsområde og at de har dårlige rangeringer.

– Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Men de samiske kommunene har høyere administrasjonskostnader fordi informasjonen skal ut på både samisk og norsk, og det kan slå negativt ut i denne undersøkelsen.

Også hun understreker forskjellen mellom innlandskommunene og kystkommunene.

– Mange av de samiske kommunene er innlandskommuner. Og forskjellen mellom innlandskommuner og kystkommuner er et trekk som går gjennom hele Norge.

Slik er den økonomien for kommunene i samisk forvaltningsområde

Kommune

Rangering

 

Karasjok

Middels

197. plass

Porsanger

Nest dårligst

272. plass

Kautokeino

Dårligst

350. plass

Lavangen

Dårligst

374. plass

Kåfjord

Dårligst

375. plass

Snåsa

Dårligst

376. plass

Tana

Dårligst

397. plass

Tysfjord

Dårligst

406. plass

Nesseby

Dårligst

413. plass

Røyrvik

Dårligst

426. plass

Ekspander/minimer faktaboks

Kilde: NHOs kommune-NM 2014

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP