Hopp til innhold

– Et tap for hele det samiske samfunnet

Dersom lavvopioneren Venor oppløses, vil det være til skade for hele det samiske samfunnet, mener en som bruker både gammen og lavvoen.

Venor-bygningen i Kautokeino

Verdens eldste lavvoprodusent må tvangsoppløses har tingretten bestemt. I Sápmi vekker det bekymring.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

– Venor var jo de som startet med å lage lavvoer basert på den tradisjonelle formen, og Venor-lavvoen er kjent over hele verden, starter Johan Henrik Buljo med, når han tenker over hvilken betydning lavvopioneren AS Venor har i det samiske samfunnet.

Indre Finnmark tingrett har bestemt at verdens eldste lavvoprodusent Venor må oppløses. Det vekker bekymring hos ivrige brukere av den berømte lavvoen og gammen som selskapet står bak.


– Det vil være veldig trist

Johan Henrik Buljo, fra Kautokeino, er en av de mange som oppholder seg mye i Finnmarks frie natur. Han eier Venors både gamme og lavvo.

– Det er ikke bare trist for min del. Her i Kautokeino har nesten alle en Venorlavvo, forteller han.

Med bekymring ser han på hvilke konsekvenser det kan ha dersom lavvopioneren må opphøre å eksistere.

– Som pioner for den moderne lavvo vil det være et tap for hele det samiske samfunnet, og ikke minst for arbeidsplassene Venor bringer til Kautokeino, mener friluftsmannen Buljo.

Elgjeger og medborger i Kautokeino, Johan Mikal Tornensis, er enig med Buljo.

– Det vil være veldig trist, de har jo så gode produkter. Ikke bare lavvo, men all slags turutstyr, dermed vil samisk turutstyr produsert av samer forsvinne, sier han.

Om lavvoene har Tornensis bare godord å komme med.

– De er like gode om vinteren som om sommeren.

Vil ikke at den funksjonelle lavvoen forsvinner

De to elgjegerne fra Varangerbotn, Jarl Even Roska og Harald Store, som NRK kom i kontakt med via telefon, synes også det ville være trist om gammen og lavvoen forsvinner fra markedet.

– Det er en god gamme å bo i, så det er jo trist om den går ut av produksjon, sier Store.

– Bedriften har nok sin virkning for lokalsamfunnet, med arbeidsplasser som er viktige, sier Roska.

Roska legger til at Venorgammen er gjennomtenkt og funksjonell.

– Den er snar å sette opp, og lett å transportere. Du kan fyre bål eller ha ovn i den om du vil det. Gammen bør være på markedet, dersom den går ut av markedet så vil jo sikkert andre være klar til å ta over.

Ikke levert regnskap

Grunnen til at retten har kommet med kjennelsen om å oppløse Venor AS, er at lavvopioneren ikke har levert regnskap for 2012. I Aksjeloven er det å levere godkjent et godkjent regnskap til riktig tid ett absolutt krav.

Elgjegerne fra Nesseby reagerer på at selskapet ikke har levert regnskapet i tide.

– Det var jo pinlig det da, synes Roska.

– Dem må jo følge regelverket, om de ikke gjør det så må de jo oppløses, mener Store.

Vil få saken ut av verden

Styreleder i Venor, Johan Mikkel Bongo, skrev i en e-post til NRK at de akter å rydde opp i saken:

– Vi er bare kraftig forsinket med innlevering av regnskapet for 2012. Vi jobber nå for fullt i samarbeid med vår regnskapsfører og revisor med å få inn regnskapet og dermed få denne saken ut av verden. Foreløpig er det alt jeg kan si, jeg venter på bekreftelse fra regnskapsfører om når de kan ha regnskapet ferdig.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK