Arkitekturpris til lavvoen og gammen

Nordnorsk arkitekturpris 2012 går for første gang ikke til en spesifikk bygning, men til en hel bygningstradisjon.

Gamme og lavvostenger

Nordnorsk arkitekturpris 2012 går til ikke til en spesifikk bygning, men hen hel bygningstradisjon, nemlig lavvoen og gammen.

Foto: Åse Pulk/NRK

Juryen, som har bestått av Kjerstin Uhre, Viggo Ditlevsen og Berit Steenstrup, er stolt over å tildele Nordnorsk arkitekturpris for 2012 til lavvoen og den samiske gammen. En arkitektur som er ytterst funksjonell og spirituell og som forteller tusenårige historier.

– Det er litt i tiden å dele ut pris til en hel bygningstradisjon. Jeg regner med at det kommer til å bli diskusjon rundt det, men alle vi har snakket er positiv, sier jurymedlem Kjerstin Uhre.

Tradisjonelt og levende

Nordnorsk arkitekturpris deles ut årlig til prosjekter med spesiell referanse til, og av betydning for, nordnorsk historie, kultur og omgivelse.

«Nordnorsk arkitekturpris for 2012 gis til et tradisjonelt og levende arkitektonisk konsept. En arkitektur som er klimasmart og energieffektiv, som har rom for improvisasjon, og som i sine forskjellige former kan være både permanent og temporær. En arkitektur som alltid er i tiden, utviklet i respekt for landskapet gjennom materialoptimalisering og oppfinnsomhet, med sterke tradisjoner og i stadig transformasjon. En arkitektur som bærer en viktig del av vår landsdels identitet og historie på sine raier», skriver juryen i sin begrunnelse.

Lavvoen et viktig symbol

Juryen mener at lavvoen er et sofistikert uttrykk for hvordan man her kan skape en komfortsone med minimalt forbruk av energi og materialer. De skriver at i tilegg til lavvoenes arkitektoniske egenverdi, er den et viktig symbol på samenes kamp mot undertrykking.

«Lavvoen foran Stortinget under sultestreiken 1979 ble et omdreiningspunkt for Altasaken som vekket den norske majoritetsbefolkningen i forhold til at samiske rettigheter ikke var respektert. De femten samiske personene som tok i bruk maktens byrom i hovedstaden som utropssted, var med på å redde de samiske bygningstradisjonene for ettertiden.»

Pris til alle

Sunniva Skålnes tar imot Nordnorsk Arkitekturpris 2012

Sunniva Skålnes, leder av sametingets kulturminneavdeling, med diplom og strykemerker til lavvoduken.

Foto: Pressebilde

Prisen ble delt ut under Nord-Norges Arkitektforenings årsmøte i Tromsø torsdag.

Sametingets kulturminneavdeling har som spesialfelt å forvalte samisk byggetradisjon, de favner bredt og juryen ser dem som naturlig mottaker av prisen. Sunniva Skålnes i kulturminneavdelinga tar imot prisen på vegne av alle de som holder bygningstradisjonen i hevd.

Juryen synes det er viktig understreke at denne prisen går til alle dem som har holdt, holder, og kommer til å holde disse bygningsformene i bruk og i hevd. De som bygger gammer og setter opp lavvoer, som bruker dem og inviterer med sine venner.

Merke til alle

Prisen går for første gang ikke til en spesifikk bygning, men til en hel bygningstradisjon. Derfor erstattes den sedvanlige bronseplaketten med en serie transfermerker til å strykes på lavvoduker og kort til å festes i gammer. Det forteller jurymedlem Kjerstin Uhre.

– Vi lager brev med strykemerker og kort. Vi hadde litt problemer med å finne ut av hvordan vi skulle gjøre dette. Vanligvis får man en bronseplakett som skrus på veggen, men det kan jo ikke festes på en lavvo, og vi syntes egentlig det var kulere å spre det ut til alle lavvoeiere som vil ha et merke enn å ha et symbolsk sted hvor det var markert.

– Så alle som vil, kan bestille merker og kort til sine lavvoer og gammer?

– Ja, vi lager et opplag til kulturminneavdelinga, og så er det mulig at vi kan finne et system på at folk kan be om å få de. Det har vi egentlig ikke tenkt ut ennå, men vi har de trykkeklare her.

Representerer kunnskap og verdier

Nordnorsk arkitekturpris for 2012 oppfordrer fagmiljøet til å ta på alvor betydningen av de samiske kulturene, og synliggjøre dem i de offentlige rommene. Juryen mener at lavvoen og gammen representerer kunnskap og verdier vi fortsatt har bruk for.

«Å skape rom hvor vår doble kulturarv kommer til utrykk, gjennom et større spenn av romlige konsepter, språk og møteplasser. Samfunnet vårt bærer ennå spor og sår etter fornorskningspolitikken som varte i 120 år. Like under huden på den nordnorske befolkningen, ligger besteforeldregenerasjonens tap av kultur, og motsetninger som ble skapt av en hard assimileringspolitikk. Vi som stand kan bidra til å forskyve de holdningene som fremdeles gjør seg gjeldende i nordlige kulturkollisjoner.»

(artikkelen fortsetter under bildet)

Overrasket og glad

Daglig leder i Venor Johan Mikkel Bongo

Daglig leder i Venor Johan Mikkel Bongo forteller at det var hans far som først utviklet den moderne gammen som bedriften produserer.

Foto: Åse Pulk/NRK

Bedriften Venor i Kautokeino har i snart 30 år produsert lavvoer og gammer. Daglig leder i Venor Johan Mikkel Bongo tar prisen som en ære også for hans bedrift.

– Vi har vært med på å utvikle alle de moderne typene. Det blir jo nevnt i begrunnelsen at det er en levende tradisjon som utvikler seg hele tida, så synes jeg det er litt skryt til oss produsenter også.

Han er både glad og overrasket over prisen.

– Det er veldig uventet med en slik oppmerksomhet. Vanligvis forbinder man arkitekturpriser med bygninger, og da er det overraskende og artig at lavvoen blir verdsatt så høyt.

Bongo vil bruke prisen i markedsføringa av sine lavvoer og gammer.

– Det vil jeg nok gjøre. Det er et kvalitetsstempel som lavvoen fortjener.