Hopp til innhold

Uenige om samepolitikken

Krf-leder, Knut Arild Hareide, minner om at det er forskjellige meninger om samepolitiske spørsmål i partiene som nå forhandler regjeringsplattform.

Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide, Siv Jensen og Erna Solberg

Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide, Siv Jensen og Erna Solberg forhandler regjeringsplattform.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Jeg vet at i det spørsmålet der, har Høyre, Venstre og Krf, et annet syn enn Frp, sier Hareide på spørsmålet fra NRK om hvordan de vurderer samepolitiske spørsmål i regjeringsforhandlingene.

Fremskrittspartiet ønsker som kjent hver eneste statlig krone som går til samiske saker, deriblant opplæring i samisk språk og Sametinget. Der kommer de på kollisjonskurs med sine tre forhandlingspartnere; Høyre, Kristeligfolkeparti og Venstre.

– Krf har vært positiv til Sametinget fra den dagen det har blitt opprettet, og jeg syns den tradisjonen og den viktigheten Sametinget har, det er noe som er viktig også for Krf, forteller partilederen.

Ønsker å få gjennomslag

Nestleder i Frp, Per Sandberg, kommer ikke med noe klart svar på om hvor hardt partiet hans vil stå på sine lovnader om samepolitikken.

Per Sandberg

Per Sandberg (Frp) forteller at de ønsker å få gjennomslag for så mange saker som mulig.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Nu er det fire partier som sitter og sonderer og skal forhandle, så fremskrittspartiet ønsker å få gjennomslag for mest mulig av vår politikk selvfølgelig, men det ønsker også de tre andre partiene, sier Sandberg til NRK.

Den fremtidige statsministeren kommenterer ikke

Statsministerkandidaten, Erna Solberg (H), sier det meste av samepolitikken vil forbli slik den er. Hun vil derimot ikke svare på om Frp vil påvirke framtidige sametingsbudsjett.

– Det har jeg ingen kommentarer til nå. Vi har ikke begynt å snakke om den type bevilgninger.

Erna Solberg

Erna Solberg (H) er statsministerkondidat, hun har ingen kommentar til om Frp får gjennomslag for sin samepolitikk.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK