Ytringspolitiet

Dette er et svar på kronikken «Frp i internasjonale medier» av Grégory Tervel.

Kampen mot meningsmangfold er knallhard. I ytringsfrihetens navn har vi beveget oss inn i en verden hvor konsensus i vår tids viktigste politiske spørsmål ikke bare er forventet, men påkrevd. Faktisk er det slik at jo færre som tør å ytre seg kritisk til de demografiske endringene som finner sted utenfor våre stuedører, jo mer intens blir medienes jakt på disse «dissidentene».

En jakt på uttalelser eller begrepsbruk som på noe vis kan indikere motstand mot den politisk korrekte forståelsen av samfunnsutviklingen, er i sannhet et nederlag for demokratiets bærebjelke, nemlig ytringsfriheten.

Det er noe desperat over medienes vinkling. Værer de muligens at den samfunnsutviklingen de i ledtog med makthaverne unisont har vært med på å støtte opp om, kanskje ikke gir oss det samfunnet vi er forespeilet?

Ikke maktas vaktbikkje

Korrespondent Grégory Tervel viser i sin kronikk på NRK Ytring at han er en av disse. Han jakter ikke på de som misbruker sin politiske makt og innflytelse. Han er ikke maktas vaktbikkje. Han leter ikke etter korrupsjon blant eliten. Han jakter derimot, på de som gjennom ord og uttrykk ikke deler elitens verdensbilde. Og han ønsker å bringe oss til taushet. Tervel er i sannhet ingen pioner. Han er en av mange. Hans penn bryter ingen tabuer. Hans penn er ikke kontroversiell. Hans penn søker aksept og kollegers kameratslige klapp på skulderen. Grégory Tervel søker konsensusens trygghet.

Jeg er blitt forsøkt kneblet mange ganger før. Jeg er blitt truet på livet. Jeg har vært nedbrutt og jeg har vært syk.

Tervel er altså ikke den første som i ytringsfrihetens tjeneste, har gjort sitt ytterste for å bringe budbringeren til taushet. Men, han og alle dere andre, vil mislykkes. Nettopp fordi jeg tror på noe som er større enn meg selv.

Jeg er ikke politiker for å få medienes aksept. Jeg er politiker for å endre samfunnet til det bedre.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Bekymret for fremtiden

Jeg tør våge den påstand at et flertall av Norges befolkning er bekymret for fremtiden. Mange opplever store og svært raske endringer i sine nærmiljøer. Mange føler seg fremmedgjort. De møter problemstillinger som de noen år tilbake ikke en gang visste eksisterte. De opplever at kultur og tradisjoner utfordres i skole og på andre fellesarenaer. De ser at frihetsverdier som likeverd, likestilling og individuell frihet utfordres. Og de ser en økning i ulike former for kriminalitet.

Men, kanskje aller mest provoserende, er det at de av makthaverne og et tilnærmet samlet medienorge, får beskjed om at det de opplever utelukkende er en berikelse som de nærmest har en nasjonal plikt å slutte opp om.

Vel, jeg aksepterer ikke et slikt premiss. Jeg slutter ikke opp om hastigheten i de demografiske omveltningene vi opplever. Av hensyn til kontinuitet, integrering, kulturarv, frihetsverdier og økonomi - kort sagt bærekraft, så ønsker jeg en drastisk reduksjon i antallet innvandrere Norge mottar hvert år.

FØLG DEBATTEN: @NRKytring på twitter

SE INTERVJU MED TYBRING-GJEDDE (kronikken fortsetter etter videoen).

Ingen plan

I kronikken «Drøm fra Disneyland» (Aftenposten 25. august 2010) stilte min kollega Kent Andersen og jeg noen spørsmål knyttet til innvandringspolitikken. I likhet med alle andre politiske tiltak må også innvandringspolitikken vurderes i bredt perspektiv. Et selvfølgelig utgangspunkt er å stille spørsmål om hva som er målet med politikken.

Så langt har ingen verken stilt spørsmålet og i langt mindre grad forsøkt å gi et forståelig svar. Videre ba vi om en redegjørelse for hvilken plan flertallet har for å lykkes. Det har vi heller ikke fått noe svar på. Da alle land fører ulik innvandringspolitikk, spurte vi om hvilke land Norge brukte som eksempel til etterfølgelse. Med andre ord, hvilke land er det som fører en vellykket innvandrings- og integreringspolitikk, og som vi av den grunn kan kopiere? Også dette spørsmålet står ubesvart.

Norge bedriver altså en innvandringspolitikk med unison støtte fra et samlet Medie-Norge uten et mål, uten en plan for å lykkes og uten å vise til et land med en politikk som vi ønsker å kopiere.

LES OGSÅ: Om det ikke er «snikislamisering», så er det «islamisering»

Bærekraftig innvandringspolitikk

En innvandringspolitikk uten bærekraft har ført til kaotiske og lovløse tilstander mange steder i Europa.

Når korrespondent Tervel finner det opportunt å kritisere FrP, og meg i særdeleshet, fordi vi ønsker en restriktiv innvandringspolitikk, fristes jeg til å spørre hvilke erfaringer han har gjort seg fra sitt eget hjemland, Frankrike? Er sinte ungdom med innvandrerbakgrunn i hovedstadens nedbrente forsteder en utvikling han vil applaudere? Og tror han svaret på utfordringen er ytterligere innvandring?

Vel, det tror uansett ikke jeg. Jeg kommer til å fortsette mitt arbeid for en bærekraftig innvandringspolitikk, til det beste for oss alle, ikke minst de innvandrerne som allerede er i Norge. Men det handler i seg selv ikke om opphav, men om fellesskap og om et felles sett frihetsverdier. Så enkelt, så vanskelig.