Hopp til innhold

Måling bekymrer presidentkandidater

Både NSRs og Árjas presidentkandidater er forundret og bekymret fordi 54 prosent av velgerne mener Sametinget ikke bør få mer makt.

Sametinget, sametingsbygget
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Laila Susanne Vars.

Vars synes resultatene er bekymringsfulle.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– En forklaring på det kan være at folk alltid vil være mer eller mindre fornøyde med Sametinget fordi det ikke klarer å nå alle. Men det er samtidig skremmende at så mange ikke vil at Sametinget skal få mer makt, sier Árjas presidentkandidat Laia Susanne Vars til NRK.

Ifølge meningsmålingen Sentio har utført for NRK Sápmi, svarer 54 prosent av sametingsvelgerne at Sametinget ikke bør få mer makt og myndighet.

– Ikke nok tillit

Også Norske Samers Riksforbunds presidentkandidat Aili Keskitalo er forundret. Hun mener man nå må finne årsaken til at så mange sametingsvelgere mener at Sametinget ikke bør få mer makt, og at folk føler at Sametingets avgjørelser har liten eller ingen betydning for dem direkte.

Aili Keskitalo

Ailli Keskitalo og NSR er forundret over meningsmålingene.

Foto: Piera Balto / NRK

– Forklaringen kan være at Sametinget ikke har klart å få nok tillit fra folk. På sikt tror jeg vi vil kunne vise at Sametinget er klar for å ta mer ansvar for det samiske samfunnets fremtid. Om det er slik at Sametinget har mistet tillit, så har vi en utfordring i å finne ut hvorfor det er slik, og hvordan man kan gjenoppbygge tillit.

Trenger tid

Direktør i NRK Sápmi, Nils Johan Heatta har fulgt Sametinget fra opprettelsen for 24 år siden. Han på sin side er ikke så veldig overrasket. Han tror ikke man skal være så bekymret, demokratibygging er tidkrevende.

Nils Johan Heatta:– Sámeálbmot ánsáša dievaslaš mediafálaldaga
Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det tar tid å vise at man klarer å håndtere den makten man får, eller makten man vil ha. Det er opp til Sametinget selv å bli viktig for den samiske befolkning.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK