Hopp til innhold

– Vedtakene betyr lite

Flertallet av velgerne ønsker ikke at Sametinget får makt og myndighet i saker som får innvirkning på deres hverdag.

Sametinget

Bare en av ti velgere svarer at Sametingets vedtak og avgjørelser har stor direkte betydning for vedkommende.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samtidig svarer nesten sju av ti velgere at Sametingets avgjørelser og vedtak har ingen eller liten betydning for dem direkte.

Omtrent like mange - 67,2 prosent - svarer «nei» på spørsmålet om de vurderer om det er noen poeng i å avgi stemme ved sametingsvalget fordi Sametinget har for lite å si for deres hverdag.

Dette framkommer av meningsmålingen Sentio har utført for NRK Sápmi. 600 personer som står i Sametingets valgmanntall, er intervjuet.

Stor forskjell mellom Ap og NSR

Det er markert forskjell mellom velgerne til Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet. Mens 62,6 prosent av NSR-velgerne svarer «ja» spørsmålet om Sametinget burde fått større makt og myndighet, svarer 39,6 prosent av Ap-velgerne det samme.

Størst motstand er det ikke uventet blant Frp-velgerne. 95,5 prosent svarer nei. Også blant Nordkalottfolkets velgere er det hele 85,7 prosent som mener at Sametinget ikke bør få mer makt og myndighet.

Her er spørsmålet Sentio stilte:

Burde Sametinget fått større makt og myndighet innen for eksempel skole, utdanning, samferdsel, helse og næring som fikk direkte innvirkning for din hverdag?

Større makt og myndighet?

Ja

36,8

Nei

54,5

Vet ikke

8,7

Slik svarer partienes velgere

Parti

Ja

Nei

Vet ikke

NSR

62,6

28

9,3

Ap

39,6

50,5

9,9

Frp

4,5

95,5

 

Høyre

31,3

65,6

3,1

Árja

50

50

 

Sp

83,3

16,7

 

Nordkalottfolket

14,3

85,7

 

Flyttsamelista

 

50

50

Åarjel Saemiej Gielh

71,4

28,6

 

Betyr lite

Bare en av ti sametingsvelgere svarer at Sametingets avgjørelser og vedtak har direkte betydning for vedkommende.

66,7 prosent svarer ingen eller liten betydning. Litt overraskende er det at Høyres velgere er de som svarer at Sametingets avgjørelser og vedtak har ganske stor eller stor betydning for dem. Totalt svarer 46,9 prosent av partiets velgere dette.

35,7 prosent av Ap-velgerne svarer at vedtakene og avgjørelsene har ganske stor eller stor betydning for dem. 45,8 prosent av NSR-velgerne svarer det samme.

Her er spørsmålet Sentio stilte:

Hvilken betydning har Sametingets avgjørelser og vedtak for deg direkte?

Hvilken betydning har det for deg?

Ingen betydning

25

Liten betydning

41,7

Ganske stor betydning

22,2

Stor betydning

9,2

Vet ikke

2

Slik svarer partienes velgere

Parti

Ingen

Liten

Ganske stor

Stor

Vet ikke

NSR

11,2

41,1

34,6

11,2

1,9

Ap

21,8

41,6

23,8

11,9

1

Frp

59,1

27,3

9,1

4,5

 

Høyre

21,9

28,1

25

21,9

3,1

Árja

 

50

16,7

25

8,3

Sp

 

50

50

 

 

Nordkalottfolket

42,9

14,3

28,6

14,3

 

Flyttsamelista

 

 

100

 

 

Åarjel Saemiej Gielh

14,3

28,6

14,3

42,9

 

Vil stemme

Selv om flertallet av sametingsvelgerne ikke ønsker at Sametinget bør få mer å si for deres hverdag, og at vedtak og avgjørelser har ingen eller liten betydning for dem, svarer likevel flertallet at de ikke vurderer om det er noen poeng i å stemme.

Her er spørsmålet Sentio stilte:

Vurderer du om det er noen poeng i å avgi stemme ved sametingsvalget fordi Sametinget har for lite å si for din hverdag?

Poeng å avgi stemme?

Ja

27,3

Nei

67,2

Vet ikke

5,5

Slik svarer partienes velgere

Parti

Ja

Nei

Vet ikke

NSR

11,2

86

2,8

Ap

16,8

81,2

2

Frp

40,9

54,5

4,5

Høyre

25

75

 

Árja

8,3

83,3

8,3

Sp

50

50

 

Nordkalottfolket

14,3

71,4

14,3

Flyttsamelista

 

100

 

Åarjel Saemiej Gielh

14,3

85,7

 

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg