Hopp til innhold

Andejakta blir trolig permanent i Kautokeino

Miljøverndepartementet har endret innstillingen til andejakten, fra NEI til JA.

Andejakt

Ifølge Sametinget skal Miljødepartementet ha åpnet seg for permanent andejakt i Kautokeino.

Foto: Privat

– Det var en veldig positivt og overraskende vending i møtet, sier sametingsråd Vibeke Larsen til NRK Sápmi.

Helt siden Larsen overtok andejakt-saken i år 2007 skal Miljøverndepartementet ha motsatt seg Sametingets ønske om å gjøre jakta permanent i Kautokeino. Men nå skal departementet ha endret innstillingen deres.

Det forteller sametingsråd etter mandagens møte med departementet i Oslo.

– Vi er veldig positivt overrasket over at Miljøverndepartementet nå har åpnet seg for å igangsette et arbeid, der man gjennom rammen av samisk språk og kulturs kunnskapsoverføring gjør vårjakta på ender i Kautokeino permanent, sier Larsen.

Larsen forklarer at de argumenterte at departementet har en forpliktelse å ivareta den samiske urfolkskulturen.

– De endret kurs etter vår argumentasjon, og det er vi veldig glad for, sier Larsen.

Ikke avgjort

Selv om sametingsrådet er veldig fornøyd etter møtet med departementet, så gjenstår det en del før jakta formelt sett blir permanent.

– Miljøverndepartementet har i hvert fall en innstilling på at de ønsker å få til en permanent ordning, sier Larsen.

Nå setter administrasjonene i gang med å se på formuleringene og forvaltningsregime. De skal også finne ut på hvilken måte det her kan gjennomføres.

Bare for innbyggere i Kautokeino

Larsen skal ikke selv på andejakt, og det har hun heller ikke muligheten til. Hun er ikke alene. Andejakta er kun for innbyggere i Kautokeino.

– Jeg er ikke ifra Kautokeino, slik at jakten blir kun for Kautokeino samfunnet, og ikke folk utenifra. sier Larsen.

Den tradisjonsrike andejakta er fundamentert og basert på den samiske kulturen i Kautokeino.

Sametingsråd hadde med seg både ordfører og varaordfører i Kautokeino, i tillegg til utmarksforeningen i møtet med departementet.

– De var også selvfølgelig positivt letta over at de endelig fikk positive signaler, sier Larsen.

Siden 1994 har andejakta i Kautokeino blitt gjennomført som prøveordning.

Korte nyheter

  • Politisk sprengkraft preger årets Riddu Riđđu festivalplakat

    Årets festivalplakat for Riddu Riđđu er laget av den samiske kunstneren Máret Ánne Sara. Layout på plakaten er utført av illustratør Kine Kjær, som også lagde festivalplakaten til Riddu Riđđu i 2022.

    Festivalsjef Sajje Solbakk er stolt over at kjente samiske kunstnere ønsker å legge sitt preg på Riddu Riđđu ved å lage festivalplakaten:

    – Máret Ánne Sara er en av våre fremste samiske kunstnere akkurat nå. At hun takket ja til å lage årets festivalplakat var et stort øyeblikk for oss på Riddu-kontoret, forteller hun.

    I årets Riddu-plakat ser man flere politiske undertoner. Solbakk er fornøyd med det:

    – Sara er absolutt ikke uredd når det kommer til kunsten hennes. Årets festivalplakat setter dagsorden på en av Sápmis største utfordringer akkurat nå, nemlig industrialiseringen av våre tradisjonelle landområder, sier hun.

    Plakaten er utført med et hjerte i midten av motivet, med flere šiellaer/komsekuler som beskytte selve hjertet.

    Riddu Riđđu festivalplakat 2024
    Foto: Riddu Riđđu
  • Politihkalaš deaddu dán jagáš Riddu Riđđu plakáhtas

    Sámi dáiddár Máret Ánne Sara lea ráhkadan dán jagáš Riddu Riđđu festiválaplakáhta. Plakáhta layout lea govvideaddji Kine Kjær dáhkan, guhte maiddái ráhkadii Riddu Riđđu festiválaplakáhta 2022is.

    Riddu Riđđu festiválahoavda Sajje Solbakk lea čeavlái go beakkán sámi dáiddárat háliidit čalmmustahttit Riddu Riđđu festiválaplakáhta ráhkademiin:

    – Máret Ánne Sara lea okta min bivnnuheamos sámi dáiddáriin justa dál. Ahte son mieđihii ráhkadit dán jagáš festiválaplakáhta šattai stuorra dáhpáhussan midjiide Riddu-kantuvrras, muitala son.

    Dán jagáš Riddu-plakáhtas leat máŋga politihkalaš mihtilmasvuođa. Solbakk lohká iežas duhtavažžan:

    – Sara ii goit bala ráhkadeamis dáidaga mii buolligoahtá digaštallama. Dán jagáš festiválaplakáhtta bidjá áššelistui ovtta dain stuorámus hástalusain mii Sámis dál lea, namalassii min árbevirolaš eatnamiid industrialiseren, dadjá son.

    Plakáhta lea ráhkaduvvon váibmuin mii lea motiivva guovddážis, ja das leat máŋga šiella mat suddjejit váimmu.

    Riddu Riđđu festivalplakat 2024
    Foto: Riddu Riđđu
  • Kulturskolen i Tromsø søker kulturskolelærer til samisk og kvensk tilbud

    Kulturskolen søker en lærer med musikkfaglig kompetanse for å undervise og videreutvikle deres tilbud i «samisk og kvensk samspill».

    – Det blir spennende å få dette inn som en fast stilling, og et fast tilbud for elevene på kulturskolen.

    Det sier Tor Hjalmar Rubach, avdelingsleder for musikk ved Kulturskolen i Tromsø.

    Han forklarer at «Valmis, válmaš, gå!» er et tilbud for kvensk og samisk musikk, som startet som et prøveprosjekt høsten 2023. Les mer om barnekoret her.

    Avdelingslederen er glad for at de fremover vil ha to faste lærere.

    – Vi håper også å kunne utvide tilbudet, sier Rubach.

    – Det hadde for eksempel vært fint å kunne tilby aldersbestemte grupper.

    For at de skal kunne gjøre dette sier han at de er avhengige av å ha nok søkere.

    Han legger til at tilbudet er spesielt for barn og unge, men at alle er velkommen til å søke.

    Kulturskolen opplyser at søkerne ikke trenger noen forkunnskaper verken når det gjelder språk eller instrumentferdigheter.

    Barnekoret «Valmis, válmmaš, gå!» sang på kvenfolkets dag 16. mars 2024 i Tromsø. Les saken her.

    "Valmis, válmaš, gå!" - et tilbud for
kvensk og samisk musikk. sang i Tromsø domkirke under gudstjenesten på kvenfolkets dag 16. mars 2024 i Tromsø.
    Foto: Nina Rantala Eriksen / NRK