Hopp til innhold

– Ingen gledelig nyhet for oss

Statoil går inn for å føre i land olje på Veidnes i Nordkapp kommune. Ordføreren i Nordkapp gleder seg, mens reindriftsutøverne i området gruer seg.

veidnes i Nordkapp

Reineier og leder i Magerøya reinbeitedistrikt ønsker ikke at olja skal føres i land her. Veidnes i Nordkapp.

Foto: Kai-Erik Bull

– Det er jo selvfølgelig ingen gledessak for oss at de vil begynne å grave opp beitelandet, meddeler leder i Magerøya reinbeitedistrikt, Rasmus Mikkelsen Somby, til NRK Sápmi.

Han forteller at eventuelle utbygninger på Magerøya vil føre til at beiteområdene i distriktet vil innskrenkes. I følge Statoils konserndirektør for norsk sokkel, Øystein Michelsen skal det investeres for mellom 5 og 6 milliarder kroner på Veidnes i Nordkapp.

Politikere gleder seg

Ordfører Kristina Hansen i Nordkapp gleder seg over Statoils satsning i kommunen sin. Hun håper på at det vil medbringe mellom 60 og 80 oljearbeidsplasser i kommunen.

– Det vil være kanonbra om det blir ilandføring. Det vil føre til mye mer aktivitet, og danne grunnlag for sysselsetting og omsetting i kommunen, sier arbeiderparti ordføreren til NRK Finnmark.

Fylkesmannen i Finnmark Gunnar Kønnøy er også godt fornøyd, han mener ilandføring vil være en sikrere løsning i forhold til forurensning og risiko. Også arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen, mener det vil være en god beslutning for Finnmark.

Tror ikke det kan stoppes


Magerøya reinbeitedistrikts leder Rasmus Mikkelsen Somby er i utgangspunktet i mot i landføring i beitesdistriktet deres.

– Men jeg tror desverre ikke vi klarer å stoppe dette, sier den bekymrede reineieren til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Nordland og Finnmark uten dødsulykker

    Ingen personer har så langt i år mistet livet på veiene i Nordland og Finnmark.

    Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

    I årets fire første måneder har i alt 29 mennesker mistet livet i trafikken. Det er sju flere enn på samme tid i fjor, men på samme nivå som året før pandemien.

    Bare i april mistet åtte mennesker livet på norske veier.

    Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, mener det er oppløftende at ingen så langt har mistet livet på veiene i Nordland og Finnmark.

    Hun er derimot bekymret over det høye antallet dødsulykker i Østfold (5), Møre og Romsdal (4) og Buskerud (3).

    – Vi er avhengige av hjelp fra trafikantene for at færre skal miste livet og bli hardt skadd i trafikken, sier hun i pressemeldingen.

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK