Hopp til innhold

– Samefolket har ulik opprinnelse

Seniorforsker ved Universitetet i Tromsø sier at myten om at samene alltid har vært ett folk, som har bodd i Sameland i uminnelige tider, ikke stemmer.

Bruce Morén-Duolljá

Bruce Morén-Duolljá med norges nasjonalfjell, Stádda/ Stetind i bakgrunnen.

Foto: Svenn-Egil Knutsen Duolljá / Privat

– Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper, som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd.

Det hevder seniorforsker ved Universitet i Tromsø, Bruce Morén-Duolljá, i en artikkel i siste utgave av det populærvitenskapelige tidsskriftet Bårjås.

Rik og fascinerende historie

Hvor kommer de samiske språkene fra? Er lulesamisk et eget språk eller kun en dialekt? Hvorfor er det så viktig å bevare det lulesamiske språket?

Dette er noen av spørsmålene Bruce Morén-Duolljá tar for seg i en artikkelen.

Nyere forskning utført av lingvister, antropologer, arkeologer, historikere og genetikere viser at de samiske språkene har en rik og fascinerende historie, som ligner lite på det mange tror, skriver Avisa Nord-Salten .

For eksempel er samisk ikke så nært i slekt med finsk, som noen vil ha det til. Forfedrene til det moderne samiske folket var ikke én homogen gruppe, som vandret inn fra Asia med ett felles uralsk språk, slik som noen gamle vitenskapelige teorier en gang mente.

De samisk språkene har flere grammatiske egenskaper som er svært sjeldne og de kan således være med på å løse mysteriene om hvordan menneskelige språk og intellektuelle prosesser fungerer.

Svært truede språk

Til tross for den store geografiske utbredelsen av samisk språk, så finnes det i dag mindre enn 30 000 personer som snakker språkene. Av disse snakker cirka 90 prosent nordsamisk.

I følge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, er alle de samiske språkene, unntatt nordsamisk, ansett for å være svært truet eller nesten utdødd. Dette inkluderer lulesamisk.

– Men det er ikke det lave antallet brukere som gjør at de samiske språkene er truet. Mange andre språk med færre talere er ikke ansett som truet. Årsakene til at de samiske språkene er truet er blant annet mangel på anerkjennelse, rettigheter og ressurser, sier Morén-Duoljjá.

Størst betydning for de samiske språkenes status har imidlertid det at de som behersker disse språkene ikke bruker dem nok, og dermed er det ikke mange nok barn som lærer dem i et miljø der språkene er en vanlig del av livet.

– Den eneste måten å bevare språket på er ved å bruke det, påpeker Morén-Duolljá.

Morén-Duolljá setter i år i gang et dokumentasjonsprosjekt, som har fått navnet «Mávsulasj». Dette er et fire-årig samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og Árran lulesamisk senter. Her vil man gjøre systematisk dokumentasjon og beskrive ulike sider ved det lulesamiske språket.





Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK