Hopp til innhold

– Dramatisk at ikke flere eldre har internett

En halv million mennesker over 55 år har ikke internett i Norge. – Dette er et alvorlig samfunnsproblem, sier lederen i organisasjonen Seniornett.

Ungdom hjelper eldre med data

Ungdom hjelper eldre med data. Arkivbilde

Foto: Keilen, Berit / SCANPIX

83 år gamle Margit Eikjok fra Tana er en av de internettløse.

– Jeg kan ikke bruke internett for jeg har ikke internett, sier Margit Eikjok.

Halv million uten internett

Ingeborg Moræus Hanssen

Styreleder Ingeborg Moræus Hansen i Seniornett.

Foto: Thomas Bjørnflaten / SCANPIX

Tall som interesseorganisasjonen Seniornett har utarbeidet, viser at en halv million mennesker i Norge er i samme situasjon som Margit. Og enda flere sliter med å bruke internett. Dette er dramatisk, mener styreleder i Seniornett, Ingeborg Moræus Hansen.

– Det er jo et alvorlig demokratisk, sosialt samfunnsproblem, sier Moræus Hansen.

Siden starten i 1997 har Seniornett Norge jobbet for å inkludere seniorene i den digitale hverdagen.

Ettersom data har fått en viktigere og viktigere plass i samfunnet opplever store grupper at de faller utenfor. Både i arbeidslivet, i det sosiale livet og i den praktiske hverdagen kreves det at man mestrer data.

Krever opplæring

Margit Eikjok

83 år gamle Margit Eikjok fra Tana vil gjerne lære å bruke internett.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Flere og flere tjenester man er avhengig av i hverdagen blir tilgjengelige på nett. Nettbank er blitt allemannseie og det offentlige har satset tungt på tjenester som minside.no og NAVs pensjonskalkulator. Men mange i gruppen over 55 år mangler den basiskompetansen som trengs for å benytte disse tjenestene.

83 år gamle Margit Eikjok ville gjerne ha tatt i bruk nettet.

– Hvis jeg bare hadde fått opplæring, så, sier hun.

Karasjok Pensjonistforening roper nå et varsku.

– Vi har krav på opplæring, sier Per Iver Turi som har sendt et brev til kommunen, fylkeskommunen og Sametinget. Til nå har foreningen fått liten hjelp.

– Det ser slik ut at de ikke bryr seg om de gamle, sier Turi.

Vil lære eldre

Per Iver Turi

Per Iver Turi i Karasjok Pensjonistforening

Foto: Erlend Leithe / NRK

Seniornett har fått to millioner kr fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet i år.

– Men dette er jo bare lommerusk, mener Moræus Hansen.

Seniornetts mål er å få 250 000 flere seniorer på nett i innen 2014.

Noe av Seniornetts suksess har vært knyttet til at de har opprettet lokale klubber der de holder kurs i bruk av data og internett. Derfor vil de øke antallet lokale klubber fra 90 til 300 for at så mange som mulig skal ha tilbud om opplæring og møteplasser i nærheten av der de bor.

– Vårt arbeid er å danne klubber, slik at de som ikke lærte seg dette på jobben og som elles ikke har kommet så langt, møtes i klubber hvor de kan dumme seg ut, lære og kommunisere om dette på sitt vis, sier Moræus Hansen.

Om de lykkes tror de at samfunnet vil få flere til å stå lenger i arbeid, flere vil få adgang til offentlige tjenester på nett og flere vil kunne delta i det sosiale livet på nett.

Korte nyheter

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)