Hopp til innhold

– Strider mot urfolkskonvensjoner

Gáldu-direktør reagerer på forslaget om å forby kofte i retten.

Magne Ove Varsi
Foto: Gáldu

– Å forby dommere uten kappeplikt bruk av samekofte er et brudd med internasjonale instrumenter, som ILO-konvensjon nr 169 om urfolks rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter, hvor respekt for urfolks kultur og tradisjoner er overordnede prinsipper.

Det skriver direktør av Gáldu, kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino, Magne Ove Varsi i sin høringsuttalelse til Domstoladministrasjonen.

– Vi har vurdert dette opp mot internasjonale konvensjoner, og finner det klart at et slikt forbud ikke er i strid med konvensjoner, sier direktør for Domstoladministrasjonen Tor Langbach til tidsskriftet Ny Tid .

Langbach understreker at dommeridealet i Norge er at fagdommere skal opptre nøytralt i retten.

– Et kulturelt plagg i politisk kontekst

Bakgrunnen for saken er forslaget til en ny forskrift som Domstoladministrasjonen (overbygningen for landets domstoler og Høyesterett) la fram i høst som omhandler bruk av hijab og andre religiøse og politiske klesplagg i retten.

I forslaget foreslår Domstoladministrasjonen å forby bruk av samekofte i retten - selv om Domstoladministrasjonen understreker i høringsnotatet at «kofta må ses på mer som et kulturelt symbol enn et politisk eller religiøst symbol.»

Det reagerer Gáldu-direktør Magne Ove Varsi på.

– Selv om Domstoladministrasjonen omtaler kofta som et kulturelt plagg, blir det samiske klesplagget likevel plassert i en politisk og religiøs kontekst ved at Domstoladministrasjonen forelsår å regulere bruken nettopp med henvisning til nødvendigheten av å beholde domstolenes objektivitet og nøytralitet, sier Varsi.

Et definisjonsspørsmål

Et sentralt spørsmål, ifølge Varsi, er hvem som definerer hva som er objektivt eller nøytralt.

– En nordmann eller et norsk organ vil hevde at bruken av samekofte i rettssalen kan innebære partiskhet i favør av samene, mens en same tilsvarende vil anse dommere kledd i dress og slips som uttrykk for den norske øvrigheten, sier Varsi.

I sin høringsuttalelse skriver direktøren av Gáldu at opprettelsen av Indre-Finnmark tingrett særlig skulle sikre samenes rettssikkerhet og tradisjoner. Magne Ove Varsi sier at kofta i store deler av Indre-Finnmark er å anse som både et hverdagsplagg og som en formell klesdrakt.

– Det er en tradisjon at for eksempel meddommere i samiske områder kler seg i kofte av respekt for domstolen. Også profesjonelle fagdommere ikler seg samekofte der de finner det naturlig, sier Varsi.

– Paradoksalt

Høyesterettsdommer og jussprofessor, Jens Edvin A. Skoghøy, har selv samiske røtter og bruker ofte samiske klær ved ulike offentlige tilstelninger.

– Egentlig er det nokså paradoksalt at det står at samiske plagg ikke nødvendigvis er politiske eller religiøse, men samtidig bør forbys av lagdommere i lagretten. Samekofta brukes til daglig i Indre Finnmark, så vidt jeg kjenner til, og det er ikke å regne som kun festplagg. Man kan gjerne sidestille samekofta med den norske lusekofta, sier høyesterettsdommer Skoghøy til Ny Tid.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK