Hopp til innhold

– Åpner også for kriminelle

Den norsk-russiske grensen kan snart bli helt åpen for grenseboere i nord. Det er både fordeler og ulemper ved det, tror en grenseboer.

Grensestasjonen mellom Norge og Russland på Storskog ved Kirkenes
Foto: Erlend Aas / SCANPIX

Norske og russiske myndigheter nærmer seg en avtale som vil åpne opp den norsk-russiske grensen i nord.

Avtalen kan gjøre at russere og nordmenn som bor tett ved grensen, slipper å søke om visum for å dra til nabolandet - ved at de får et såkalt grenseboerbevis. Den visumfrie sonen vil være i Sør-Varanger kommune og i det russiske Petsjenga-området.

Litt skeptisk

Thorvald Brochs i Sør-Varanger er gift med en kvinne fra Rajakoski, som er like over grensa på russisk side. Han tror han at grenseboerbeviset kommer til å være en fordel for mange.

– For de norske som kommer til Russland på besøk, så er det en gunstig ting. Man slipper byråkratiet med å søke visum når man har grenseboerbevis. For handelstandene på begge sider av grensen vil det også være gunstig, for de får et mye større kundegrunnlag.

Man han er også litt skeptisk til at grenseboere snart kan slippe å søke om visum for å dra til nabolandet.

– Jeg stiller meg litt skeptisk, for der kan være miljøer vi ikke ønsker hit. Det kan bli lettere for kriminelle og for forskjellig smugling.

– Åpner ikke adgang til Rajakoski

Brochs trenger nå visum når han skal til Russland, men han tror ikke at grenseboerbeviset kommer til å åpne alle grenser for ham.

– Jeg kan kjøre til Nikel og videre til Murmansk med det vanlige visumet. Når jeg skal opp til Rajakoski, som er en lukket grensesone ved Pasvik-elva, da må jeg ha en spesiell tillatelse og det regner jeg med at jeg fortsatt må ha selv om jeg får et grenseboerbevis. Det vil ikke åpne adgangen til Rajakoski.

– Får en åpen situasjon

Selv Brochs selv fortsatt kommer til å trenge denne spesielle tillatelsen for å komme seg til konas familie, så tror han at andre kommer til å ha nytte av grenseboerbeviset.

– De som har kone for eksempel i Nikel får en åpen situasjon. De kan bruke grenseboerbeviset. Men de russiske damene som er gift i Norge har ikke behov for grenseboerbevis, sånn som min kone. Hun har arbeids- og oppholdstillatelse i Norge og med den tillatelsen kommer hun seg enkelt til Norge og når hun skal til sitt hjemland, så trenger hun ikke papirer. Grensen er åpen for henne i dag.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK