– Det er viktig å huske på at dette er et grenseområde. Giftutslipp på norsk side vil få konsekvenser både på russisk og finsk side, sier leder i Finnmark Naturvernforbund, Vera Eriksen.
Frykter død fjord
Sydvaranger Gruve AS, som ikke har vært i drift de siste ti årene, ønsker nå å starte opp driften igjen, og har søkt om å få slippe 500 tonn med kjemikalier i Bøkfjorden årlig. Et av disse skal være stoffet Lilaflot D817, som betegner "som svært giftig for fisk og andre organismer som lever i vann".
- Les mer:
En stor del av lokalbefolkningen frykter at fiske- og plantelivet i fjorden vil dø ut som følge av utslippene, noe som også Havforskningsinstituttet og Fylkesmannen i Finnmark, har støttet opp under.
Utslippsplanene skremmer lederen i Finnmark Naturvernforbund.
– Sist gang Sydvaranger Gruve var i drift, døde fjorden. Nå er det et levende fiske- og plantemiljø her, og igjen skal man risikere det? Man vet ikke ennå hvilke konsekvenser utslippene vil ha for fjorden og nærmiljøet rundt, sier Vera Eriksen.
- Guldal:
Konsekvenser over landegrenser
– Dette vil få konsekvenser også på russisk og finsk side. Har man tatt hensyn til det? Det er ikke riktig å gi klarsignal for dette før en konsekvensutredning er på plass, sier Vera Eriksen.
Kommunestyret i Sør-Varanger har gått inn for å gi tillatelse til utslippene.
– Vi er veldig opptatt av å gi et positivt signal til Statens forurensningstilsyn som til slutt skal ta stilling om dette er miljø- og utviklingsmessig forsvarlig, sier ordfører Linda B. Randal til NRK Sámi Radio.
– Usynlig Sameting
Leder i Finnmark Naturvernforbund, Vera Eriksen, etterlyser Sametinget i denne saken.
– Sametinget har vært usynlig. De skulle for lenge siden tatt denne saken opp innad i Sametinget og offentlig debattert denne saken. Sametinget har en plikt å følge med på miljøsaker, spesielt saker som vil ha konsekvenser over flere landegrenser, sier Eriksen.
– Men hvis Sametinget ikke har blitt spurt om sin mening?
– Sametinget kan jo som et selvstendig organ ta opp enkeltsaker og be om å få gi sin mening. Det er Sametingets plikt i slike store saker som vil angå mange samer i Finnmark. De burde vært på banen for lengst, mener Eriksen.
Sametingspresidenten bekrefter at Sametinget ikke har vært hæringsinstans i saken, og skylder på stort arbeidspress.
– Det er ikke alle saker som kommer til Sametinget, men vi har selvsagt anledning til å si vår mening. Sametinget jobber med mange saker, og vi kan ikke følge med på alle saker. Det må man forstå, Sametinget har ikke kapasitet til alt, sier sametingspresident Egil Olli (Ap).
Tror ikke på godkjennelse
Fagansvarlig for miljøgifter i Bellona, Marius Dalen, tror ikke at gruveselskapet får den nødvendige godkjennelsen fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) som skal ta stilling til om søknaden er miljømessig forsvarlig.
– Det må mye mer utredninger til for å få oversikt over konsekvensene for Bøkfjorden. Hvis forurensningsmyndighetene nå sier ja og godtar den utslippssøknaden for utvidelse av virksomheten, så vil det etter vår mening være basert på sviktende faglig grunnlag om miljøkonsekvensene, sier Dalen.
Han minner om at Neiden og Bøkfjord som er etablerte nasjonale laksefjorder, er områder hvor man plikter å være ekstra varsom med tanke på å tillate nye utslipp, og gis et utvidet vern. Han tror at SFT vil kreve en konsekvensutredning fra bedriften.
– Det er bedriftens ansvar å sørge for at de faktisk vet hvilken miljøpåvirkning deres drift vil ha. Det er ikke for mye å forlange at de utreder konsekvensene. Først da kan man avgjøre om bedriften skal kunne utvides eller ikke, og eventuelt hvor stor den utvidelsen kan være etter de miljøhensyn i det området, sier han.
Departementet taus
I en e-post fra Miljøverndepartementet, får NRK Sámi Radio opplyst dette:
" Det er Sørvaranger gruver som har søkt om endring av utslippstillatelsen de fikk i 2008. Søknaden er til behandling i SFT og departementet er klageinstans. Derfor kan ikke statssekretæren uttale seg i denne konkrete saken",
