Hopp til innhold

Sameradiosjefen: – Tilbakeskritt for den samiske medieutviklingen

– Dette kan være et tilbakeskritt og ikke skritt fremover, sier sameradiosjef Nils Johan Heatta om forslaget fra sametingsrådet om å knytte NRK Sámi Radio til Sametinget.

Nils Johan Heatta og Hilde Nyvoll
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Selv om sameradiosjefen forstår sametingsrådets utgangspunkt for forslaget om at sameradioen må ut av NRK , så er han likevel skeptisk.

– Jeg skjønner Sametingets utgangspunkt om at sameradioen bør være styrt av samene selv. Det ligger som en naturlig ting i forlengelsen av det Sametinget streber etter, nemlig større selvbestemmelse for det samiske folket, svarer Heatta. Men legger til:

– Spørsmålet er hva som tjener det samiske folket best i denne sammenheng.

Sameradiosjef Nils Johan Heatta og sametingsråd Hilde Anita Nyvoll (Ap) møttes i studio:

Debatt mellom Heatta og Nyvoll

Heatta understreker at han taler på vegne av NRK.

Mange spørsmål

– Vår oppgave som mediainstitusjon, er å lage et best mulig innholdstilbud til det samiske publikum. Og da er mitt spørsmål til Sametinget: Kan det garantere at innholdstilbudet til den samiske befolkningen vil bli minst like bra som det er i dag? Og hvilke garantier kan det samiske folket få for at det samiske medietilbudet blir bedre i fremtiden, for det må jo være hensikten?

Selv svarer Heatta at det ikke er noen vits å flytte eller endre organiseringen dersom tilbudet blir dårligere.

– Hva tror du sjøl?

– Jeg kan bare vise til at vi reellt opererer med et budsjett på 55 millioner kroner innenfor NRK i dag. Da er det naturlig å spørre om hvordan Sametinget har tenkt å finansiere driften av sameradioen hvis den blir tilknyttet Sametinget.

Mange fordeler

Heatta mener at dagens organisering gir mange fordeler til sameradioen.

– NRK har en infrastruktur, teknisk kompetanse, faglig kampetanse og kompetanseutvikling som sameradioen drar stor nytte av.

– Føler du at sameradioen under dagens organisering er uavhengig av stat og regjering?

– Ja. Jeg har aldri opplevd at staten eller regjerngen, har forsøkt å påvirke sameradioens program eller redaksjonelle linje. Så får jeg håpe at det heller ikke vil skje ved en eventuell endring der sameradio kommer inn under sametinget. Det ville være trist.

– I visse norske miljøer hevdes det at sameradio idag er Sametingets forlengede arm. Tror du at denne kritikken blir forsterket dersom vi får en enda sterkere tilknytning til Sametinget?

– Det kan godt hende. Men det bryr jeg meg ikke så mye. Jeg tror at sameradio er et like lite underbruk av Sametinget i dag som norske medier er et underbruk av noen norske myndigheter. Det der er tanker som kommer fram fordi man ikke aner hvilken tue man sjøl sitter på.

Sametingsrådsmedlem Hilde Anita Nyvoll (Ap) ser ingen fare for noen samrøre dersom sameradioen blir tilknyttet Sametinget.

– Jeg ser ikke dette som noen problem. I dag er sameradioen underlagt staten. Staten har ingen redaksjonellfinger med i spillet. Det vil heller ikke Sametinget få. Så jeg kan ikke skjønne at det skal bli noe mer røre om den blir lagt inn under Sametinget.

Nyvoll forutsetter at Sametinget får overført nødvendige økonomiske rammer som gjør det mulig å ta vare på og videreutvikle den profesjonaliteten som sameradioen har i dag.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK