Hopp til innhold

– Sámi Radio må ut av NRK

Sametingsrådet foreslår i sin institusjonsmelding at Sámi Radio i fremtiden organisatorisk og finansielt tilknyttes Sametinget.

Sametingsrådet vil at Sámi Radio forlater NRK-systemet.

Sametingsrådet vil at Sámi Radio forlater NRK-systemet.

Foto: Fotomontasje: Paul Egell-Johnsen

I institusjonsmeldingen om Sámi Radios fremtid slår sametingsrådet fast at den samiske divisjonen av NRK ikke er uavhengig av regjeringen.

I formiddag møttes sameradiosjef Nils Johan Heatta og sametingsråd Hilde Anita Nyvoll til debatt i NRK Nordaførr.

Hør debatten her

I meldingen kommer det frem at mediestruktur og mediebruk i det samiske samfunnet er viktige kilder til forsåelsen av samisk offentlighet.

Hilde Nyvoll

Sametingsråd Hilde Nyvoll (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

"Spørsmålet man må stille seg er om NRK Sámi Radio oppfyller kravene som forespeiles i urfolkserklæringen om at urfolk har rett til å opprette sine egne medier. Det faktum at NRK Sámi Radio er en egen divisjon i NRK og at Sámi Radios programdirektør er direkte underlagt kringkastingssjefen, represententerer ikke den medieautonomien Sametingsrådet ønsker i den samiske offentlighet".

– Ikke uavhengig av regjeringen

I mediestrukturmeldingen sin uttaler sametingsrådet at det er vanskelig å forstå NRK Sámi Radio som en mediebedrift uavhengig av regjeringen når den er underlagt NRK-systemet og staten.

"Sametingsrådet ser det som prinsipielt mest riktig at Sámi Radio i fremtiden organisatorisk og finansielt tilknyttes Sametinget".

Sametingsrådet mener at gjennom demokratiske styringsprinsipper vil en slik relasjon mellom Sametinget og Sámi Radio være et folkestyrt anliggende av og for samer, slik NRK er det for storting og regjering.

– Ingen som helst styring

Sametingsrådet vil sterkt understreke at Sametinget selvsagt ikke skal ha noen som helst styring over de redaksjonelle beslutninger foretatt i kanalen.

"Relasjonen mellom Sametinget og Sámi Radio vil måtte være på samme måte som Stortinget og regjeringen forholder seg til NRK i dag. Men Sametinget må være styringsdyktige i forhold til vedtekter og de budsjettmessige rammene kanalen virker innenfor".

Sametingsrådet går inn for å lage en utredning om framtidig styring og organisering av Sámi Radio. Denne utredningen skal finansieres over Sametingets budsjett.

Korte nyheter

  • Ny rapport viser at språket i reindrifta har blitt dårligere

    Sametinget gir ut årlig en rapport om situasjonen for samisk språk i Sverige. Hvilke tiltak som er gjort og
    hvordan språkene utvikler seg. Språkrapporten viser at reindrifta ikke lenger er den sterke språkarenaen slik den var tidligere.

    Dette bekrefter reindriftutøver og leder i Semisjaur-Njarg fjellsameby i Sverige Anders Erling Fjällås.

    – Da jeg var barn, var det mest samisk man hørte på fjellet, men nå er det svensk. Og jeg er ikke så gammel, det er nok 30-40 år som har gått. Nå prates det svensk ispedd samiske ord. Man hører enkelte ord, men ikke språket. De som snakker språket blir bare eldre og eldre. Det er noen unge som har begynt å lære seg pitesamisk. Men det er veldig få i dag som snakker pitesamisk.

    To som jobber for å bevare samiske språk, mener situasjonen er alvorlig.

    – Det er en alvorlig situasjon fordi reindriften ikke lenger er en språkbærer. De naturlige ordene fins i naturen. Det er der samisk språk lever og hvor vi bygger under det samiske. Jeg syns situasjonen er alvorlig, sier leder i Giellagáldu Per-Eric Kuoljok.

    – Det viser hvordan språksituasjonen er i det samiske samfunnet. Stadig færre kan lese, skrive og snakke samisk. Vi må finne nye arenaer, sier ordfører i svenske Sametingets språknemnd Ulla-Karin Sarri.

  • Støre: – Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål

    Regjeringen planlegger å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Den planlagte 420kw-linjen går blant
    annet gjennom Fálá reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark.

    Distriktets leder Áslat Ánte Sara sier dette vil ha store konsekvenser for dem.

    – Fálá har allerede mistet mye arealer, vi har ikke råd til å miste mer. Vi trenger land hvis vi skal overleve i fremtiden, sier Sara.

    Kraftutbyggingsplanene i Vest-Finnmark bekymrer sametingspresident Muotka. Hun frykter at det kan skje nye Fosen-lignende menneskerettighetsbrudd i reinbeitedistriktene Fálá og Fiettar.

    I går møttes statsminister Jonas Gahr Støre og sametigspresident Silje Karine Muotka i et uformelt lunsjmøte. Temaet var oppfølgingen av Fosen-saken og hvordan man i fremtiden skal unngå å bryte menneskerettighetene.

    Støre garanterte under møtet at han skal gjøre alt for å unngå at samenes menneskerettigheter brytes i fremtiden.

    – Jeg er fornøyd med at statsministeren bekrefter at man gjør alt for å forebygge menneskerettighetsbrudd. Det er veldig viktig og jeg tror at det er et stort og nødvendig skritt i kjølvannet av Fosen-saken, sier Muotka.

    Leder i Fálá reinbeitedistrikt synes Støres løftet er bra, men han tror ikke helt på det.

    – Det er jo kjempe bra hvis det holdes at det ikke vil skje flere menneskerettighetsbrudd i reindriftsområder. Det ville gi trygghet for reindrifta. Men jeg vet ikke om man skal tro på det. Man må bare vente og se hvordan det blir i fremtiden.

    Statministeren sier til NRK at det var et godt og nyttig møte.

    – Vi hadde et godt og nyttig møte der vi diskuterte flere saker. Både sametingspresidenten og jeg er opptatt av at vi må styrke tilliten mellom myndighetene og den samiske befolkningen. Jeg forsikret at jeg, og regjeringen, skal gjøre alt vi kan for å unngå framtidige menneskerettighetsbrudd. Det er viktig å ta lærdom av Fosen-saken, sier Støre.

    Og når det kommer til regjeringens kraftutbyggingsplaner er det kommet mange tiltak som skal ivareta samiske interesser, forteller han.

    – Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi inneholder mange tiltak som skal sørge for å ivareta reindriftens interesser i kraftutbyggingssaker. Når Energidepartementet eller NVE skal behandle konkrete saker om nytt kraftnett eller ny kraftproduksjon i Finnmark, vil de skaffe seg kunnskap om samiske interesser og sørge for grundige konsultasjoner. Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål ved konsesjonsbehandling i samiske reinbeiteområder, sier Støre.

  • Musikk viktig for henne da hun skulle lære seg samisk

    Lågå julevsábmáj.

    Musikk ble viktig for Kajsa Balto da hun skulle lære seg samisk. Hun tror at samisk sang i musikktimene på skolen kan få flere til å lære seg språket.

    – Samiske sangtekster er veldig lette å lære seg. Så vil jeg tro at det er bra måte å øve lyder og uttale på. Musikk har for meg vært en måte å styrke mitt eget språk, sier Balto.

    På Alstad ungdomsskole i Bodø går det mest i engelske og norske låter i undervisningen. Men de tror musikk kan være til god hjelp for å lære samisk.

    – Jeg tror det er lettere enn å lære bare ved å skrive og lese hele tiden, sier Erik Cornelius Aira Amundsen

    – Det hadde vært kult, legger han til.

    Dette får støtte fra forskerhold. Nora Bilalovic Kulset er musikkforsker ved NTNU. Hun mener sang er nyttig for å lære et nytt språk.

    – Du lurer språket inn i hjernen. For du øver deg på språk uten å vite det. Og det er tusenvis av fordeler med å synge når du skal lære deg et språk, sier Kulset.