Hopp til innhold

Ministere uenige om beiterettigheter

Den svenske landbruksministeren påstår hardnakket at svenske samer har rett til beiteland i Norge. 

Eskil Erlandsson
Foto: Pawel Flato

- Det er en tradisjonell rett å ha beiteland i Norge, og denne retten vil vi holde fast på, sier Erlandsson.

Den svenske ministeren er slett ikke enig men den norske ministeren, som hevder at svenskene gjør noe ulovlig når de med Lappekodisillen i lomma, påberoper seg rettigheter i Norge.

GULDAL: Eskil Erlandsson

Håper på løsning

Erlandsson håper at landene kan komme fram til en felles beitekonvensjon sånn at alle vet hva slags rettigheter som eksisterer.

Han er litt forsiktig med å kommentere om han støtter de svenske samene eller ikke, for det er jo domstolene som til slutt bestemmer.

Landbruksminister Terje Riis-Johansen har skrevet brev til den svenske landbruksministeren Eskil Erlandsson, der han informerer sin kollega om at svenskenes rein beiter ulovlig i Norge.

Riis-Johansen ber også om å få slutt på disse ulovlighetene.

Svenskene blir

Saarevuomi sameby har ikke tenkt seg vekk fra Altevatn-området i Troms. De mener at Lappekodisillen fra 1751 gir dem rett til å være der de er med reinen sin akkurat nå.

Landene hadde en felles reinbeitekonvensjon fra 1972, men den er ikke lenger gyldig. Og i mangel på en ny konvensjon, har svenskene tatt i bruk den gamle Lappekodisillen inntil videre.

Svenske reindriftssamer nekter å forlate Norge

Svenske samer nekter å forlate sine beiteområder i Norge.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.