Hopp til innhold

Én av disse har skiftet kjønn

For menn som skal bli kvinner finnes det en helt perfekt operasjonsmetode, mener Rikshospitalet.

En av disse kvinnene har skiftet kjønn

Kvinnen til venstre var opprinnelig en mann.

Foto: ScanStock/Kim Alexander Tønseth, Rikshospitalet (montasje)

Ira Haraldsen

Faglig leder Ira Haraldsen

Foto: Trine Bråthen / NRK

– En kjæreste trenger ikke å oppdage at du er operert fra mann til kvinne. Ikke engang legen din ser det ved første øyekast, sier faglig leder ved Nasjonalfunksjonen for behandling av transseksualisme, Ira Haraldsen.

Hvert år blir 20 personer kjønnsskifteoperert på Rikshospitalet i Oslo, omtrent like mange av hvert kjønn. Sykehuset er alene om å diagnostisere, behandle og operere transseksuelle i Norge.

Kim Alexander Tønseth

Avdelingssjef dr.med. Kim Alexander Tønseth

Foto: Trine Bråthen / NRK

Før man kommer så langt som til operasjonsbordet har pasientene vært gjennom minst to år med utredning, samtaler, intervjuer og hormoner før de har fått diagnosen transseksuell (F64.0).

Etter at kjønnsskifteoperasjonen er gjennomført, må man fortsatt gå til oppfølging på sykehuset omtrent en gang i året, og fortsette å ta hormoner i mange år.

– For menn som skal bli kvinner har vi en helt perfekt operasjonsmetode, mener Kim Alexander Tønseth som er avdelingssjef for Plastikk- og Rekonstruktiv Kirurgi.

– Resultatet blir både anatomisk riktig og samtidig funksjonelt, sier han.

Får orgasme

– Først fjernes testiklene og svamplegemet, altså penisinnholdet, forklarer Tønseth.

Så lager man en åpning og bruker huden fra penis til å konstruere en vagina. Legene prøver alltid å få vaginaen til å bli minst 10 centimeter dyp, og 3 centimeter i diameter.

Kjønnsoperert kvinne

Resultatet etter en kjønnsskifteoperasjon skiller seg ikke stort fra en ikke-operert kropp.

Foto: Kim Alexander Tønseth / Rikshospitalet

Av pungen lages det kjønnslepper. Tuppen av penis, sammen med en nervetråd derfra, blir til klitoris.

Ifølge Ira Haraldsen vil flertallet av de opererte opplever å kunne få orgasme etter et slikt inngrep.

Brystene begynner å vokse allerede mens man tar kvinnelige hormoner. Fettlagrene vokser, noe som også vil si at man blir tykkere og får større hofter. Hvor store brystene blir avhenger av genene, og hvordan mor og mormor så ut. Blir de ikke store nok, setter man inn silikonproteser.

Ingen ideell metode

Når det skal skiftes kjønn den andre veien, fra kvinne til mann, begynner man som regel med å fjerne brystene. Noen ganger holder det med fettsuging, men som oftest tar man vekk hud og brystkjertler ved kirurgi.

For menn født i kvinnekropp er det vanskelig å få et veldig godt resultat, mener de på Rikshospitalet.

– Vi har ingen ideell teknikk for å lage en penis, og kommer nok aldri til å greie å gjenskape dette fullstendig, sier Kim Alexander Tønseth.

Fin eller funksjonell

Kjønnsoperert mann

Du kan altså se sånn ut.

Foto: Kim Alexander Tønseth / Rikshospitalet
Kjønnsoperert mann

. eller sånn.

Foto: Kim Alexander Tønseth / Rikshospitalet

Det er to muligheter for den som skal ha et mannlig kjønnsorgan:

Når en kvinne tar kjønnshormonet testosteron vokser klitoris. Hvor mye, er igjen avhengig av genene. Den nyeste operasjonsteknikken baserer seg på å rette ut denne, og ofte kan det være nok til en – riktig nok liten – men fullt brukbar penis på omtrent fem centimeter. Man rekonstruerer også et urinrør.

– På grunn av størrelsen kan det likevel være vanskelig både å tisse stående og å ha samleie, særlig hvis mannen er overvektig. Men det gjelder jo å bruke fantasien, sier overlege Tønseth.

Til slutt lages pungen av de store kjønnsleppene og det legges inn små «egg» eller silikonproteser.

Hvis pasienten ønsker en større penis må den konstrueres av hud og vev, som oftest hentet fra lysken. Dette kan se bra ut, men ulempen er at man ikke kan få ereksjon eller tisse med den.

Steriliseres

I Norge er det et krav at eggstokker og testikler opereres vekk for å få lov å bytte det som heter ‘juridisk kjønn’.

I praksis vil det si at man får nytt personnummer som viser hvilket kjønn du er, og at bokstaven i passet som viser om du er mann eller kvinne endres fra F til M, eller omvendt.

Kravet er omdiskutert og kalles tvangssterilisering av blant andre LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). På sitt landsmøte tidligere i år vedtok de en uttalelse der de krever at praksisen opphører.

Rikshospitalet mener «tvangssterilisering» er et misvisende begrep.

– Hvis man ikke ønsker å fjerne de indre kjønnsorganene oppfyller man sannsynligvis ikke kriteriene for å få diagnosen transseksuell, men har andre kjønnsidentitetsutfordringer. Denne typen problemer faller utenfor den gruppen som vi har ansvaret for å utrede og behandle, sier Ira Haraldsen.

LES OGSÅ:

Fryse egg og sæd

Tone Maria Hansen

Tone Maria Hansen er leder i pasientorganisasjonen HBRS.

Foto: Privat

På grunn av kravet om å fjerne eggstokker og testikler kan man følgelig ikke lage egne barn hvis man er kjønnsskifteoperert i Norge.

– Vi ønsker imidlertid at myndighetene skal se på muligheten for at det skal bli lov å fryse ned egg og sæd før pasientene begynner på hormoner, sier Tone Maria Hansen som er leder i pasientorganisasjonen Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS).

Bioteknologinemnda har to ganger vurdert spørsmålet på oppfordring fra HBRS, og organisasjonen har nå fått støtte.

Nemnda gikk nylig inn for at transseksuelle skal få lov til å lagre egne kjønnsceller, altså fryse ned sæd og egg, før kjønnskorrigerende behandling iverksettes.

På den måten kan en kvinnelig partner få muligheten til å bære frem den operertes biologiske barn senere.

Hansen understreker at det også er andre muligheter å få barn på, for denne gruppen i Norge. Flere menn som har kvinnelig samboer har fått hjelp med inseminasjon i Norge og Danmark. Flere har også adoptert fra utlandet og noen er fosterforeldre.

Real life test

Rikshospitalet

Rikshospitalet er det eneste steder som diagnostiserer, behandler og opererer pasienter med kjønnsidentitetsproblematikk.

Foto: Trine Bråthen / NRK

Rikshospitalet hadde i fjor omtrent 300 aktive pasienter som enten er til utredning, får hormoner, oppfølging eller kirurgi.

De yngste pasientene er helt nede i 5-årsalderen, men ingen kan opereres før de fyller 18.

Den første tiden som pasient ved Nasjonalfunksjonen for behandling av transseksualisme går du til utredning hos en tverrfaglig gruppe av psykologer, psykiatere, hormonspesialister og kirurger.

Sykehuset krever også at du lever i ditt nye kjønn, en såkalt Real Life Test, i minst et år før du kan skifte kjønn.

Dersom du får diagnosen «transseksuell» kan du begynne på hormoner i form av sprøyter, plaster eller tabletter.

– Mens pasienten går på hormoner vurderer vi hvordan de fungerer psykisk og fysisk. Det er gjerne i denne fasen avhopperne kommer, altså de som angrer og ikke vil bytte kjønn likevel, sier seksjonsleder Ira Haraldsen.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)