I tre år skal forskere i Østfoldforskning, Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og Nofima Mat på Ås sette enda sterkere søkelys på alle ledd i matindustrien fra produsenter, butikker og forbrukere.
Nå får forskerne ti millioner kroner for å granske problemet med matavfall. Pengene kommer fra matprogrammet i Forskningsrådet. Hvert år kastes det minst 300.000 fullt spiselig mat i Norge.
Matavfall på dagsorden
Å hive store mengder spiselig mat er ikke bare et moralsk dilemma, men også miljøskadelig. Verdens befolkning har et stort matbehov, men øker matproduksjonen øker også miljøskadene betraktelig.
EU har nylig satt matavfall på dagsorden. .
Vi kaster tonnevis
Husholdningene er verstingen. I følge Østfoldforskning hiver hver enkelt av oss mer enn 50 kilo spiselig mat hvert år som. Totalt kaster vi mer enn 280.000 tonn mat årlig.
I tillegg kaster norske butikker mer enn 50.000 tonn mat. Dette svinnet må ned, mener både matbransjen og forskerne.
- 10 millioner kroner er et betydelig beløp og vil hjelpe oss til å få mye mer kunnskap og informasjon om matavfall og hva som kan gjøres for å redusere mengdene, sier prosjektleder i Østfoldforskning Ole Jørgen Hanssen.
Han mener det er helt nødvendig å forske både langsiktig og mer systematisk på årsakene til matkastingen i Norge.
- Det vil hjelpe oss til å få bedre oversikt over omfanget av matkastingen, og kan gjøre det lettere å finne løsninger som reduserer det store svinnet, legger Hanssen til.
LES OGSÅ:
- QUIZ:
Restemat til advent
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk slår et slag for restemat i adventstida.
- All mat som produseres og kan konsumeres, bør bli spist og ikke ende opp som matavfall, sier han.
Matminister Lars Peder Brekk
Foto: Thomassen, Christian, Christian Thomassen / SCANPIX- Kasting av nyttbar mat et etisk problem i en global situasjon hvor matmangel er satt på dagsorden og underernæringen er økende, sier Brekk, som mener folk kjøper inn for mye mat.
- De vet ikke hvordan matrester kan brukes, maten glemmes i kjøleskapet, porsjonene er for store. Østfoldforsknings forbrukerundersøkelse viser at forbrukere ofte kaster mat på grunn av misforstått tolkning av "best før"-merkingen.
- Holdbarhetsmerking er basert på mattrygghetskriterier, men undersøkelsen viser at feiltolkning kan bidra til unødig kasting av mat. Det er opplagt mye en kan ta tak i her, sier landbruks- og matministeren til ukeavisa Dagligvarehandelen.
LES OGSÅ:
