• Hva kan du lage av gårsdagens matrester, og hvordan oppbevarer du dem? Seniorrådgiver i mattrygghet Hans Blom og tv-kokk Christoffer Sjuve svarte i vårt nettmøte.
  

• Les svarene her!
  

For første gang viser en detaljert søppelsortering at 40 prosent av alt norske husholdninger kaster er mat, og at mer enn halvparten av den kunne vært spist.

De tre viktigste årsakene til å kaste matvarer oppgis å være at den er utgått på dato, at kvaliteten er ødelagt og at maten er glemt i kjøleskapet.

Hvert år kaster vi minst 330.000 tonn fullt spiselig mat her i landet. Men omfanget er langt høyere, ettersom storkjøkken og landbruk ikke er undersøkt!

Søppel i Fredrikstad

Den ferske analysen av søppelet til forbrukerne ble gjort i november. Den viser at 40 prosent av søppelet vårt er matavfall og at mer enn halvparten, 54 prosent, er spiselig.

Av den spiselige maten er 44 prosent frukt/grønt, 15 prosent fisk og kjøtt og åtte prosent rest fra måltider.

Jo mer velstand, jo mer kaster vi. Undersøkelsen viser at nordmenn som bor i eneboliger kaster mer enn de som bor i blokk.

Tallet er høyere enn en tilsvarende to år gammel britisk undersøkelse som viste at 28,4 prosent av maten som var kjøpt inn av husholdningene endte som avfall.

60 prosent av den britiske maten kunne vært spist, og 25 prosent var mat i uåpnet emballasje.

- Dette er nye og spennende resultater, sier Nancy Sand. Hun er daglig leder i retursamarbeidet Loop.

Loop har analysert søppelet fra 100 husstander i Fredrikstad. I seks uker har studenter beskyttet med drakter og masker tømt søppelposer ut på bordet for å finne ut hva forbrukerne kaster.

Loop er en stiftelse for kildesortering og gjenvinning som er underlagt returselskapene, og har økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet.

• Her får du gode oppskrifter på restemat!

Penger spart

En norsk gjennomsnittshusholdning bruker nesten 42.000 kroner på mat i året. Men vi kaster en firedel av den spisbare maten.

Det betyr at mat for rundt 10.500 kroner havner i søpla. En familie på fire kunne med andre ord ha spart tusenvis av kroner hvert år ved å halvere kastingen av mat hjemme.

Ti gode råd:

1. Bruk handleliste og kjøp inn maten ukentlig og ikke annenhver dag.
2. Putt så mye du kan i fryseren.
3. Del opp store pakninger i mindre porsjoner som du fryser ned.
4. Det er forskjell på best-før-dato og bør brukes innen-dato. Lær deg forskjellen.
5. Sjekk holdbarhetsdatoen på maten ofte og jevnlig.
6. Ha orden i kjøleskapet og plasser maten i riktig hylle så du vet hva som må spises opp.
7. Legg maten i fryseren hvis du tror at du ikke rekker å spise maten i tide, eller lag deg et deilig kveldsmåltid.
8. Gratinér gamle ostebiter og kok opp vasne poteter til en god potetmos.
9. Yogurt og gammel frukt blir god smoothie eller smaker på frokostblandingen. Barna elsker det!

10. Tenk deg om én ekstra gang før du kaster maten!

    (Kilde: lovefoodhatewaste.com)

Forbrukerinspektørene har spist en velsmakende julelunsj, der all maten egentlig er søppel som er kastet selv om den ikke er gått ut på dato.

• Se måltidet i nett-tv her:

Mat krever mye energi

Mat er den avfallsmengden som vokser mest her i landet, i følge Statistisk sentralbyrå. Miljøproblemet og ressursbelastningen er størst i selve produksjonen av matvarene, men også transport og distribusjon krever mye energi. Selve behandlingen av matavfallet er mindre miljøkrevende.

- Men hvis forbrukeren og butikkene kastet mindre mat, ville det påvirket produksjonsleddet og ha en postitiv påvirking på miljøbelastningen, sier Nancy Sand i retursamarbeidet Loop.

- Unødvendig kasting av mat er en utfordring, men flere analyser og mer kunnskap kan påvirke oss i riktig retning, mener hun.

Butikkene ønsker en strategi

Hele dagligvarebransjen vil gjøre mer, men hva?

Norgesgruppen ønsker å være en pådriver for å bedre miljøet i hele kjeden. Butikkene bør blant annet se på hvordan merking av holdbarhet påvirker kasteadferden vår.

Gjennom Østfoldforskning fikk man i fjor kartlagt mer om volum og årsak til tapet av matvarer i verdikjeden. Rapporten viste at tre kunnskapsområder bør styrkes:

1. få bedre data om de viktigste varegruppene som medfører avfall
2. styrke fokus på avfallsreduksjon, særlig i butikk og hos forbrukere
3. styrke gjenvinningen gjennom biogassproduksjon i Norge.

Rapporten fra 2008 viste at norske forbrukere kaster om lag 278.000 tonn nyttbar mat årlig. De yngre voksne kaster mest. Jo høyere utdanning og inntekt, jo mer kaster du.

Dessuten kaster butikkene nesten 50.000 tonn mat i året. Det gir et verditap på 478 millioner kroner.

Men fortsatt finnes det ingen god oversikt over hvor mye mat som kastes i restaurantbransjen og i storhusholdninger som hoteller og sykehus. Hvor mye bøndene kaster er også uklart, ifølge Landbruks- og matdepartementet.

- Noe må gjøres

Matindustrien er én av de største næringene i Norge. - Derfor er det viktig å se den under lupa, og husk det jo snart klimatoppmøte i København, sier Nancy Sand i Loop.

Matnæringen i Norge med sine 47.000 arbeidsplasser omsetter for 120 milliarder kroner hvert år.

Biogass

Så langt blir 56 prosent av befolkningens mat kildesortert her i landert. Denne maten kan bli til biogass. Målet er å øke gjenvinningen av matavfall til biogass, Fredrikstad og Tønsberg er blant byene som nå satser på dette.

Miljødepartementet har matavfall som ett av de viktige fokusene i år, og bevilger en del penger til forskningen.

Retursamarbeidet Loop har lansert en undervisningsfilm om hva som skjer med maten vi kaster, og hvordan vi med enkle grep kan begrense mengden matavfall. Filmen brukes i videregående skole. Du kan se den her.