Bare rundt 15 prosent av dem som ble lagt inn på sykehus med hjerneslag hadde kunnskap om symptomer og risikofaktorer før de ble syke.
Men også etter akuttbehandlingen vet de fleste slagpasientene forbausende lite om faresignalene. De som også tidligere hadde hatt hjerneslag kom ikke raskere til sykehus enn førstegangspasientene, ifølge en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.
– Dette er overraskende, og tyder på at helsepersonell ikke informerer godt nok, sier lege og forsker Kashif Faiz til NRK.no.
Han mener at alle som er behandlet for hjerneslag bør bli innkalt til et informasjonsmøte på sykehuset sammen med sine pårørende et par måneder etter at behandlingen er avsluttet.
– Det er mye å hente på å systematisere informasjonen til slagpasienter. Foreninger for slagrammede gjør riktignok en god innsats, men legene bør fronte informasjonsarbeidet ettersom de vet mest om sykdommen. Har man hatt et hjerneslag øker risikoen for at det skjer igjen. Derfor kan bedre informasjon være livreddende, sier Faiz til NRK.no.
I sin avhandling har Faiz undersøkt hvorfor mange slagpasienter kommer faretruende sent til akuttmottaket, og hva de vet om symptomer og risikofaktorer. Til daglig jobber Faiz som konstituert avdelingssjef ved akuttmottaket på Akershus universitetssykehus (Ahus).
- LES OGSÅ:
For sent etter fem timer
Undersøkelsen viser at bare 7,6 prosent av pasientene med hjerneinfarkt ble behandlet med medisiner som løser opp blodproppen. De øvrige kom for sent til sykehuset, og måtte derfor behandles med andre medikamenter som er mindre effektive.
– Det er et snevert tidsvindu på 4,5 timer. Kommer man til sykehus for eksempel fem timer etter at symptomene inntraff, er det for sent å bruke blodproppoppløsende trombolysebehandling. Tiden har avgjørende betydning for utfallet. Jo raskere man kommer til behandling jo bedre, sier Kashif Faiz.
Hjerneslag er et alvorlig folkehelseproblem som øker i takt med eldrebølgen. Rundt 15.000 nordmenn rammes hvert år, og flesteparten er eldre. Ved et stort hjerneslag forsvinner to millioner nerveceller hvert eneste minutt.
– Dette er den sykdommen som medfører mest funksjonshemninger i etterkant. Både for den enkelte og for samfunnet er det altså snakk om store utfordringer, sier Faiz.
LES OGSÅ:
– Underbygger det vi allerede vet
– Undersøkelsen bekrefter betydningen av å informere pasienter og pårørende, sier avdelingsdirektør Anne-Stina Nordmo i Helsedirektoratet.
Foto: Helsedirektoratet– Funnene i denne undersøkelsen bekrefter hvor viktig det er å gi god informasjon til slagpasienter og deres pårørende. At mange ikke har kunnskap om symptomer og betydningen av rask behandling underbygger det vi allerede vet, sier avdelingsdirektør Anne-Stina Nordmo i Helsedirektoratet i en kommentar til NRK.no.
Hun sier at direktoratet ikke kan pålegge sykehusene å arrangere informasjonsmøter for slagrammede pasienter.
– Men vi vil ta dette forslaget inn i vårt videre arbeid med problemene knyttet til hjerneslag, sier Nordmo.
Ikke smertefullt
Et hjerneslag arter seg ganske annerledes enn et hjerteinfarkt, og kan derfor være vanskeligere å oppdage for menigmann.
– En stor forskjell er at hjerteinfarktet gjør veldig vondt, mens hjerneslag som oftest ikke gir smerter. De fleste forbinder smerte med noe alvorlig, og vil derfor lettere slå alarm ved hjerteinfarkt, sier Faiz.
FAST-regelen er en enkel huskeliste hvis du mistenker at personen ved siden av deg er rammet av hjerneslag:
- F (fjes). Ansiktslammelse, skjevt smil, hengende munnvik. Sjekk om personen kan smile eller le.
- A (arm). Lammelse i arm, kan ikke holde armen løftet. Be personen om å løfte begge hendene.
- S (språk). Uklar tale, problemer med å finne riktig ord. Be personen si en enkel sammenhengende setning som "sola skinner i dag".
- T (tid). Hvert sekund teller. Ring 113 umiddelbart.
Undersøkelsen av 440 slagpasienter på Ahus viser at kun 17 prosent av dem kjente til disse tre vanligste symptomene på hjerneslag.
Enda færre var klar over at høyt blodtrykk, røyking og diabetes er de tre viktigste risikofaktorene for hjerneslag.
– Kunnskapen viste seg å være overraskende dårlig. Vi hadde forventet at folk i det minste kjente til to av de tre risikofaktorene som man faktisk kan gjøre noe med. Kunnskapsmangelen er en utfordring for helsevesenet, sier Kashif Faiz til NRK.no.
- LES OGSÅ:
Venter og ser
Mange som rammes av slag "venter og ser" i håp om at symptomene gir seg. Andre venter til fastlegekontoret åpner.
– Men det bør man ikke gjøre. Ved mistanke om hjerneslag skal du alltid ringe 113, understreker legen.
Han sier det er bedre å ringe akuttsentralen én gang for mye. Å oppsøke fastlege eller legevakt tar ofte for lang tid.
– AMK-personell har god kunnskap til å vurdere slike telefonsamtaler. Internasjonale studier viser at 75 prosent av dem som ringer faktisk står overfor et slagtilfelle. Vi regner med at tallet er det samme i Norge, forteller Faiz.
Et drypp i hjernen er et annet alvorlig signal man skal ta på alvor, men som mange overser.
– Dryppet er en liten blodpropp som løser seg opp av seg selv. Etter 15–30 minutter føler man seg helt fin igjen. Mange tenker ikke mer på saken etter at symptomene forsvinner. Men risikoen for å få slag er fem prosent de neste to døgnene. Derfor bør alle som mistenker at de hadde et drypp oppsøke lege, forteller Kashif Faiz.
- LES OGSÅ:
