Hun truer Støre, ydmyker Vedum og gir Erna Solberg hodebry.

Selv om svaret så langt har vært et rungende nei, er det grunner til at spørsmålet kan stilles.

Frp er i storform om dagen. Mange var kjapt ute med å avskrive Sylvi Listhaug etter en seig start som partileder.

Med en oppslutning på 18,5 prosent på Norstats siste meningsmåling for NRK og Aftenposten, har hun nær doblet partiets oppslutning siden hun overtok.

Det er likevel hvor partiet henter velgere fra som er mest oppsiktsvekkende.

• Ikke bare forsyner de seg grovt av Høyres velgere. '
• Nå tar Frp også velgere fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Å hoppe direkte fra Ap til Frp har lenge vært en uvanlig øvelse for norske velgere.

Lufta ut av ballongen?

Høyre er fortsatt landets største parti, men mister jevnt og trutt forspranget. 23,6 prosent er den svakeste målinga for Høyre hos NRK siden juletider i 2021.

Det er likevel mye annet å glede seg over sett med borgerlige briller.

Selv om Frp er vinneren, har både Venstre og KrF grunn til å juble litt dersom denne målinga skulle bli fasit.

• Venstre lever ikke lenger farlig nær sperregrensa og får 6,5 prosent.
• KrF gjør en visitt oppe på 4,8 prosent. Det er nesten som et mirakel å regne'.

Da er det langt mindre å feire på rødgrønn side.

Det eneste partiet som har framgang, er Arbeiderpartiet. De vokser i sneglefart, men den magre trøsten er at de tetter gapet opp til Høyre.

De klarer ikke å bikke 20-tallet, og Frp truer med å ta fra dem den allerede forsmedelige posisjonen som landets nest største parti.

Symbolikken i om Listhaug skulle gå forbi dem, er nesten ikke til å bære i Ap nå.

• Sp gjør en svært svak måling på 5,2 prosent. Vedum må se på at velgerne setter seg på gjerdet eller flykter, mange av dem til Listhaugs parti.

Til og med bøndene har de slitt med å overbevise. Man skal ha mye av Vedums gode humør for å tolke dette som et godkjentstempel til regjeringa.

Selv om det ser ut som lufta siver ut av den blå Høyre-ballongen, er det store bildet at borgerlig side styrker seg. Men nå er det Frp som er motoren i å hente velgere på borgerlig side.

Alle endringer fra sist måling er innafor feilmarginen.

Sylvis suksessoppskrift

Frps framgang er langt fra et mysterium.

Det er ro i partiet, god stemning og skepsisen mot Listhaug som partileder er forduftet.

FpU-leder Simen Velle har fått mye av æren for at partiet ikke lenger er et gubbeparti, men gjør det svært bra blant yngre velgere, særlig unge menn.

Det overraskende comebacket til Tor Mikkel Wara har gitt desillusjonerte liberalister tilbake troa på partiet. Nå krysser de fingrene for at partiet også skal bli mer attraktive i storbyene.

Det viktigste er likevel at partiet treffer tidsånden. Når regjeringa velger å gjøre kampen mot vold og gjengkriminalitet til en av sine viktigste saker, er det en lissepasning til Sylvi Listhaug.

Hun trenger ikke engang å si «velkommen etter».

Entusiasmen for klima og det grønne skiftet har sunket i takt med at prisene på strøm, mat og drivstoff har skutt i været.

Standpunkt som Frp har vært ganske alene om, som motstand mot elektrifisering av sokkelen og framsnakking av kjernekraft, møter nå gjenklang i de fleste partier.

At det som er igjen i lommeboka er viktigere for folk, er en fordel for et parti som alltid har snakket om å kutte skatter og avgifter.

Dessuten har Frp høy troverdighet på det som virker å være tidens melodi: Trygghet, strengere straffer, disiplin og en tøffere linje mot alt fra kriminelle gjenger og innvandrere til bråkmakere i skolen.

På samme måte som Sp vant på at alle partier snakket om distriktspolitikk i 2019, kan Frp vinne på at mange av de politiske debattene havner på deres banehalvdel.

Sylvi som statsminister?

For Høyre må Frp-suksessen komme med en bismak. Et sterkt Frp vil gjøre det lettere å vinne valget, men vanskeligere «å vinne freden». Det blir mer krevende å samle borgerlig side.

Selv om alle har pekt på at det største partiet bør ha statsministeren, gjelder det dersom det skulle vise seg å være Frp og Sylvi Listhaug?

Neppe. Drister jeg meg til å tro.

Om Frp skulle fortsette veksten, vil statsministerspørsmålet melde seg og skape en helt ny dynamikk på borgerlig side.

Selv om Frp kan ha lært av Vedum at det nødvendigvis ikke er så lurt å lansere sitt kandidatur selv om målingene innbyr til det.

Frps framgang kan også stresse Høyre. Internt vil spørsmålet komme opp om de er blitt for blasse og passive. Og om partileder Erna Solberg er svekket etter aksjesaken.

Savnet etter Solberg som statsminister er kanskje ikke like sterkt lenger, men det virker å være større enn suget etter mer rødgrønn politikk.