Fra pratmaker til pragmatiker

Det har vært usedvanlig stor spenning til hvordan Arbeiderpartiets kronprins og energibunt Jan Christian Vestre ville klare jobben som helseminister.

Handler like fort som han snakker?

Etter tre uker kan man slå fast at han ikke har brukt dagene på å legge kabal på datamaskinen.

Tida har han brukt godt.

Mandag kunne han både presentere en velfødd budsjettlekkasje, et hårete løfte om å få ned ventetidene og et ganske oppsiktsvekkende samarbeid.

Nyheten er ikke først og fremst at Vestre blar opp 2 milliarder til sykehusene, men hvordan han gjør det.

Nå er rett nok 2 milliarder en markant økning. Til og med i et budsjett der helse prioriteres, og veksten i oljeformuen gjør at millionene sitter løsere.

Det er også et uttrykk for at Vestre er en mann det satses på. Ap-nestlederen blir ofte omtalt som Jonas Gahr Støres wonderboy, og statsministeren vil åpenbart at han skal lykkes som helseminister. Det er som kjent ikke gratis.

Men det er likevel måten Vestre gjør det på, som er mest bemerkelsesverdig.

Fra korstog til hamskifte

Vestre har med sitt «Ventetidsløfte» fått alle arbeidstaker- og giverorganisasjonene til å forplikte seg.

Størst symbolkraft har det at han står skulder ved skulder med Virke og NHOs Karita Bekkemellem. Den tidligere Ap-statsråden har i sterke ordelag kritisert regjeringas innstramming i bruk av private og kalt det et ideologisk korstog.

Nå har Ap på rekordtid tilsynelatende blitt kurert for sin allergi mot private. Der Ap de siste årene har framstått som de mener private er et onde man helst skulle forbudt, skal nå «alle gode krefter» tas i bruk.

Vestre gjør sitt ytterste for å framstå så pragmatisk at han nesten går Erna Solberg i næringa.

I praksis betyr det fritt fram for helseforetakene til å kjøpe tjenester av private.

250 000 nordmenn venter på hjelp

Der forgjenger Ingvild Kjerkol gjorde det til sin fanesak å friskmelde fastlegeordningen, har Vestre gjort kutt i ventetidene til sin. Det er det svært gode grunner til:

• Ventetidene har siden 2017 økt,men skjøt i været etter pandemien i 2022, og er i dag i snitt på 79 dager. Køene har blitt stadig lengre på Støres vakt.
• For pasientene er det åpenbart viktig å få hjelp i rett tid. Det går utover livskvalitet, og man kan bli sykere av å vente.
• Også for samfunnet koster det dyrt med mange sykmeldte og uføre.
• Korte (nok) ventelister er til sist avgjørende for helsevesenets legitimitet. Frykten for å vente på en operasjon eller psykolog, er en viktig grunn til at stadig flere har tegnet privat helseforsikring. Dersom det fester seg et inntrykk av at det offentlige ikke duger, vil flere se seg om etter private alternativer.

• Til sist er dette viktig for tilliten til regjeringa og ikke minst Arbeiderpartiet. Så langt har de sluppet billig unna kritikk, men kan straffes hardt dersom ventetidene øker ytterligere.
• Særlig fordi regjeringa har gjort seg sårbar for kritikk ved å redusere kjøp av private helsetjenester betraktelig. Høyre-leder Erna Solberg slo i helga kraftig alarm over de voksende helsekøene. Nå er håpet å stanse kritikken fra Høyre.

Skinnenighet og snublesteiner

Penger og pågangsmot er likevel ikke nok. Det er helseministre før Vestre som har prøvd å kutte sykehuskøene. Det mangler ikke snublesteiner og hindringer i veien.

Der Vestres hjelpere er enige om intensjonene, vil det bli gnisninger når oppgavene skal løses i praksis.

For det første er mange av problemene i sykehusene strukturelle. Det hjelper lite med en ekstraordinær innsats for å ta ned køer, dersom man ikke klarer å endre arbeidsmåter.

Helsepersonell kan sikkert strekke seg i perioder med mye overtid og innleie, men på sikt vil det bare føre til slitne ansatte.

Et vepsebol i helsevesenet er å få på plass arbeidstidsordninger og oppgavefordeling som bruker helsepersonell best.

Man kan kjøpe seg ut av køen ved å bruke private, men utfordringen er gjerne at enkle «samlebåndslidelser» prioriteres.

Det er lettere å få hjelp med en menisk enn med kroniske sykdommer eller tung psykiatri. Derfor trengs det en gjennomtenkt og god balanse.

Rubiks kube

Den største utfordringen er likevel folk. Når politikerne skryter av lav arbeidsledighet, må det snart komme med en bismak. For det begynner å bli en prekær mangel på fagfolk.

I Helse Nord har personellmangel ført til lange ventelister og stort overforbruk. Nå melder man om de samme utfordringene i hele landet. Selv på et stort sykehus som St. Olavs hospital i Trondheim, sliter man med å rekruttere enkelte faggrupper og spesialister.

Det vil neppe bli enklere framover.

Samtidig trenger man ikke være en stor spåmann for å se at vi som folk lever lenger, krever mer og vil etterspørre mer helsehjelp.

Onde tunger har ment at den entusiastiske Ap-nestlederen har det vel mye i kjeften.

Klarer Vestre å nærme seg en løsning på denne Rubiks kube av en utfordring helsevesenet vårt står i, kan han med rette kalles en wonderboy.