Hopp til innhold
Kronikk

Politikerne velger bort villreinen

Vi vet hva som må gjøres for å redde villreinen, men politikerne gjør det ikke.

Vinstra 20220728. Reinsdyr ved toppen av Gråhøa i Sødorpfjellet i Gudbrandsdalen.

Skal vi bevare villreinen i norske fjell, må det langt mer til enn det som politikerne legger opp til, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Sødorpfjellet i Gudbrandsdalen.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Regjeringens arbeid med villreinmeldinga har vært en involverende og grundig prosess. Meldingen dokumenterer solid kunnskap og god gjennomgang av utfordringene.

Det er tydelig hva som må gjøres for å redde villreinen.

Dessverre er politikernes forslag til tiltak skammelig veike, uforpliktende eller manglende. De står ikke i forhold til kunnskapen og forskningsanbefalinger, og vil trolig ikke bidra til raske, reelle forbedringer for villreinen.

Regjeringens melding og Stortingets behandling er dårlig nytt, kanskje er det ikke engang nok til å sikre villreinens overlevelse!

Villreinen trenger mye areal. Hovedutfordringer for arten er en mangeårig og vedvarende arealnedbygging som har ført til mange små og fragmenterte leveområder. Når trekkruter sperres av hytter, veier og annen menneskelig aktivitet, hindres den sky reinens nødvendige vandringer. Forskning viser at barrierer må fjernes. Leveområder må gjenskapes hvis villreinen skal få det bedre.

«Politikerne fortsetter å akseptere ødeleggende bit- for bit-nedbygging av natur.»

Her mislykkes politikerne. De vedtar å fortsette arealnedbyggingen. De erkjenner at arealtap er et problem og at villreinområdene er i økologisk dårlig forfatning. Men politikerne fortsetter å akseptere ødeleggende bit- for bit-nedbygging av natur gjennom kommunale vedtak og dårlige prosjekter.

Villreinen er en ansvarsart, det vil si at Norge har et spesielt ansvar for å verne arten. Det er derfor behov for en nasjonal bevaringsstrategi. Miljøforvaltningen må få et overordnet ansvar som gir kommuner og fylker strammere rammer, for å unngå nedbygging i og inntil villreinområdene.

Det enkleste forvaltningstiltaket er å forby alle nye inngrep. Det kan gjøres raskt, og arealtapet ville stoppet.

«Regjeringens melding og Stortingets behandling er dårlig nytt.»

Restaurering av natur er mer tidkrevende, men kunne startet nå i områder der vi har kunnskap nok til raske forbedringer. Også for mer langsiktig restaurering kunne planlegging og oppstart skje raskt, selv om reell økologisk forbedringene ligger noe fram i tid.

Hverken regjering eller storting vil stanse arealnedbyggingen og de vil heller ikke starte å restaurere leveområder.

Politikerne vil stanse den negative utviklingen om seks år, og i år 2100 er målet god økologisk tilstand. Dette er altfor svake mål. Det tar tid å endre forvaltningen og gjenskape natur. Bevaring av villrein er uforenelig med nye inngrep i leveområdene.

Politikerne mener det er greit med mer hyttebygging, gruvedrift og vannkraftutbygging. Det på tross av at all forskning har konkludert motsatt i over 20 år.

«Bevaring av villrein er uforenelig med nye inngrep i leveområdene.»

Regjeringen og Stortinget hadde en unik mulighet til å gjøre en rask innsats, men særlig fem opplagte hovedgrep mangler:

  • De stanser ikke nye arealinngrep.
  • De har får små ambisjoner for naturrestaurering.
  • Det kunne pålegges planvask i alle villreinkommuner med krav om å fjerne dårlige planer.
  • Tiltakene møter ikke de akutte behovene som forskning og kunnskap avdekker.
  • Politikerne kunne vedtatt betydelige ferdselsrestriksjoner, inkludert reversering av motorferdsel.

Noen tiltak og grep i meldinga er tilfredsstillende, men svakheter og mangler er den reelle utfordringen. Politikerne mener villreinfjellet fortsatt kan ødelegges med nedbygging bare de «tar hensyn til villreinen». Det strider med all økologisk kunnskap.

Det trengs store innstramminger i alle typer dispensasjoner, særlig inne i nasjonalparkene, men også i hele villreinens leveområder og randsoner.

Alle aktører og sektorinteresser må pålegges mer ansvar, særlig energibransje, landbruk/sauenæring og friluftslivsinteresser. Miljømyndighetene må få et overordnet bevaringsansvar og andre departementer og sektorer skulle underordnes villreinprioriteringer.

«Politikernes forslag til tiltak er skammelig veike, uforpliktende eller manglende.»

Videre bør det:

  • Etableres helhetlig økosystembasert forvaltningsplaner for villreinområdene som sikrer en fagbasert, langsiktig forvaltning og store nok leveområder.
  • Fjerne regjeringen og Stortingets «juksevern» som vil ta alle nasjonale villreinområder inn i naturavtalens vernemål på 30 prosent. Det er ikke faglig holdbart og ikke i tråd med naturavtalen eller internasjonale krav til verneområder å medregne arealer som ikke er vernet. Mer og sterkere vern er viktig, men lokale særinteresser må ikke få lov til å stanse verneutvidelser.
  • Redusere motorferdsel og øke oppsyn for å bekjempe faunakriminalitet. Selv i dagens nasjonalparker fungerer ikke vernet godt nok.
  • Restaurering kunne økt andelen inngrepsfri natur, som igjen kunne gitt økologisk viktige arealer for villreinen og forsterket fjelløkosystemet og annet biologisk mangfold. Dette omtales ikke i villreinmeldinga.

    «Det enkleste forvaltningstiltaket er å forby alle nye inngrep.»

Kunnskapen om villreinen tilsier rask oppstart av en rekke andre tiltak, men i altfor stor grad feiler politikerne i å vedta grep som monner.

Det er dårlig nytt for villreinen og villreinfjellet.