Varmegradene som vil endre alt

Verden blir varmere. Men er det så farlig, da?

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Mer eller mindre realistiske dommedagsscenarioer har kommet og gått. Vi har jo alltid vært redde.

Foreldrene våre frykta atomkrig. De hadde sett bildene fra Hiroshima og Nagasaki. Menneskehetens skjebne lå i hendene på uforutsigbare statsledere med atomkoffert.

På 80-tallet var vi livredde hullet i ozonlaget. Vi ble forespeila ei framtid der det omtrent ikke skulle bli mulig å bevege seg utendørs uten å umiddelbart få hudkreft.

Det ble aldri atomkrig. Og hullet i ozonlaget fiksa vi med en verdensomspennende miljødugnad.

Vi lever fortsatt, og etter de aller fleste parametere er verden bedre enn den noen gang har vært, men den blir varmere.

Er det derfor vi kanskje tenker at en økning på en halv grad her, og en hel grad der, ikke er så farlig? Stoler vi på at det kommer til å løse seg, sånn som det alltid har gjort?

Klimavitenskap er en vanskelig øvelse. Det er ikke alt vi kan slå fast med sikkerhet. Men vi vet ganske mye likevel.

Alt henger sammen.

Når du ser ut kjøkkenvinduet ditt, er det været du ser. Klimaet kan vi ikke se. Det må måles, gjerne over flere tiår.

Verden er nå 1 grad varmere enn den var på 1850-tallet. Før vi begynte å bruke olje, kull og gass. Årsaken er at vi slipper ut mer karbondioksid, CO₂, enn jorda klarer å svelge unna.

Det blir liggende som et slags tynt teppe rundt jorda, og det gjør at varmen slippes ut litt saktere. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg.

Vi vet at klimaet vårt er i ubalanse. Og vi vet at hvis vi ikke tar drastiske grep, kommer det etter hvert til å bli utrivelig.

Hvis vi fortsetter med utslippstempoet vi har i dag, er det stor sannsynlighet for at den globale temperaturen vil øke til både 2 og 3 grader.

Hva skjer da? Hvordan blir verden om temperaturen øker til 1,5, 2 eller 3 grader?

Ved hjelp av ni internasjonale klimaforskere, mange forskningsrapporter, og et utvalg av hendelser, skal vi gi deg tre sannsynlige fremtidsscenarioer.

Trykk her for å hoppe til 1,5 grad | 2 grader | 3 grader | Eller her for å lese om hvordan vi kan stoppe det

1,5 grad

Somrene blir mer intense, og det vil bli flere hetebølger. Mange dyrearter må kjempe en tapper kamp for å tilpasse seg varmen i et klima som endrer seg raskere enn noen gang.

Skjuler seg for sola

Vi vil bli syke på helt andre måter. Mangel på mat, vann og intense hetebølger vil kreve mange liv.

forsker og professor i Global Health, David Nabarro
David Nabarro på WHO-konferanse

En enda varmere verden kan endre spillereglene for alle som lever på jorda. Økningen til 1,5 grad kan gjøre stor skade på mange mennesker, dyr og natur.

Vi kan oppleve flere skogbranner. En varmere verden fører også til mer tørke. Som igjen påvirker matproduksjonen.

Når det blir mer CO₂ i lufta, kan matplantene begynne å produsere mindre protein. Det betyr at både dyr og mennesker må spise mer for å bli mette, som igjen vil gå hardest utover de som har lite mat.

Alt henger sammen.

Til nå har havet vært vår venn i klimakampen og håndtert rundt 90 prosent av oppvarminga. Havets store masse og evne til å fordele varmen gjør at det kan ta opp og lagre nesten all overskuddsvarme. Men det har sin pris.

Havet kan bli en av våre største trusler. Overskuddsvarmen gjør blant annet at vannet blir varmere, slik at mer vann fra havene vil fordampe. Dermed øker luftfuktigheten, noe som igjen fører til mer ekstremregn.

Et varmere hav kan ta knekken på store deler av de tropiske korallrevene. Dette er et økosystem som veldig mange arter i havet er avhengig av. Hva som skjer om dette økosystemet kollapser, vet vi ikke.

Isbreene smelter raskere når havet blir varmere, og fysikken gjør at et varmere hav tar mer plass. Havnivået vil stige. Mange lavtliggende millionbyer og små øystater får problemer.

Ved 1,5 grad vil fisken, i likhet med svært mange andre dyr, flytte seg til kaldere områder. Altså trekke nordover. Det gjelder også mygg som er sykdomsbærere. Ufrivillig kan vi bli nødt til å forholde oss til helt nye utfordringer som zikavirus. Malariamyggen finnes allerede i Norge.

Ferskvann kommer til å bli verdt sin vekt i gull. Risikoen for å gå tom øker i takt med varmegradene. I Chennai i India har det allerede skjedd. Byen som huser 8 millioner mennesker gikk tom for drikkevann i juni. To år med lite monsunregn er årsaken.

1,5 grad kan bli virkelighet om ikke lenge.

Men hvis vi ikke kutter utslippene, og bare fortsetter med «business as usual», så vil temperaturen øke til 2 grader.

Hvordan blir det da? Og hvordan vil det påvirke oss?

2 grader

Havet kan nå ha steget én meter. Mange millioner mennesker vil bli klimaflyktninger fordi havet har slukt øystater og tatt over millionbyer.

Framtiden

Vi mister natur i en helvetes fart

Cristiana Paşca Palmer, leder av Konvensjonen for biologisk mangfold
Cristiana Paşca Palmer

Flere av klimaforskerne går faktisk så langt og mener at hvis verden blir 2 grader varmere, kan vi ha starta et helvete vi ikke lenger har kontroll over. Mens andre er mer tilbakeholdne og mener vi trenger mer kunnskap.

En ting som gjør klimaforskning til en vanskelig øvelse, er alle jokerne, kalt vippepunkt. Det er ingen som vet når et vippepunkt slår til.

Et vippepunkt er når klimaet forandrer seg brått og aldri vender tilbake til utgangspunktet. Temperaturen begynner å akselerere helt av seg selv. Alt vil da være utenfor vår kontroll. Det ene økosystemet etter det andre kan kollapse, og ingenting vi gjør vil ha noe å si da.

Tining av permafrosten er et eksempel. Hvis den tiner, vil store mengder metangass slippe ut. Det vil sette fart på klimaendringene.

Metangassen har nemlig mange ganger større oppvarmingseffekt enn karbondioksid. I Norge finnes permafrosten i høyfjellet, og noen steder i lavlandet i Finnmark. Gjennom tusenvis av år har den holdt fjellsider på plass.

Ved 2 grader kan 99 prosent av de tropiske korallrevene være døde. Sannsynligvis vil de aldri kunne komme tilbake.

Hvordan vil havet reagere på det?

Kystbyene som Miami og New York, som var trua av vannet ved 1,5 grad, kan nå ha byområder som er delvis forlatt. Hvis de ikke har tilpassa seg den nye virkeligheten, da.

Isbreene smelter raskere, og Arktis kan være isfritt på sommeren hvert tiende år.

Ferieturene til Spania kan være historie. De stedene vi tidligere så på som ferieparadis, begynner å ligne en ørken.

Hetebølgene kommer oftere og varer lenger. Dødelige hetebølger rammer storbyer som Chicago, Beijing, Karachi og São Paulo.

Dobbelt så mange mennesker vil mangle vann ved 2 grader, sammenligna med 1,5 grader.

Regntiden blir kortere. Det kan føre til at avlingene blir så dårlige at vi vil få langvarig hungersnød.

Matprisene vil naturlig nok stige når det blir økt press på dyrkbar jord og vannressurser.

Klarer du å se for deg verden på 3 grader nå?

Mange dyr og planter fortsetter å miste sine leveområder. De som kan flykte, vil dra nordover til et kaldere klima. For mange er det for seint.

Det som er sikkert, er at denne temperaturøkningen kommer til å merkes, og da er det mye som ikke er nevnt, som for eksempel risikoen for politisk uro og en vaklende verdensøkonomi.

FNs Klimapanel beskriver 2 grader slik: Livskvaliteten går hovedsakelig nedover, og fattigdom har økt i stort omfang.

Men oppvarminga stopper ikke nødvendigvis her, selv om det er det politikerne ble enige om i Parisavtalen fra 2015.

Så, hva med én grad til?

3 grader

FN skriver at den forventa levealderen synker, og livskvaliteten har gått ned. Tørke og vannmangel gjør at jordbruk ikke blir lønnsomt. Matmangelen øker.

Tørke

En liten urban elite kan overleve utmerket i luftkondisjonerte veksthus på små kalotter på polene.

Johan Rockström, professor ved Potsdam Institute for Climate
Johan Rockström

Alle de ni klimaforskerne er enige om at vi må gjøre alt i vår makt for å ikke komme hit.

Fortsetter vi i samme utslippstempo som i dag, styrer vi mot en temperaturøkning på over 3 grader i 2100.

Men det er knytta større usikkerhet rundt hva som kommer til å skje ved 3 grader, enn de to forrige scenarioene. Dette scenarioet er ikke studert grundig, og man vet ikke helt sikkert hva som har skjedd før vi er kommet til tre grader.

Det er en mulighet for at dyr og natur har tilpassa seg varmen slik at det ikke blir enorme omveltninger. Vi kan også ha fått teknologiske løsninger på plass som gjør det levelig. For noen.

Men for mange kan virkeligheten bli en helt annen. Massive flyktningstrømmer, en verdensøkonomi som kan bryte sammen, matmangel og kaos.

Ingen vet om Norge blir det nye Spania, eller om vi blir et ubeboelig isøde – eller et sted imellom. Det er det Golfstrømmen som avgjør, og vi aner ikke hva som vil skje med den når isbreene smelter.

Havet kan stige enda mer, og store deler av kystlinjene, verdifulle jordbruksområder og bydeler kan forsvinne. Store havområder kan bli tømt for all fisk på grunn av det varme vannet.

Nesten halvparten av alle plante- og dyrearter kan være truet.

Hvis verden er 3 grader varmere i 2100, er den nærmest ugjenkjennelig sammenlignet med verden slik vi kjenner den i dag, skriver FNs klimapanel.

Summen av alt dette kan føre en verden i krise.

Men det er ikke er for seint å stoppe utviklinga. Det er fortsatt håp.

Håp og handling hånd i hånd

For 30 år siden skrev alle verdens land under en avtale som skulle reparere ozonlaget. Alarmklokkene hadde gått fordi det var oppdaga et hull i det tynne laget med gass som beskytter livet på jorda. Det fikk hele verden med på en dugnad. Vi ble enige om å fase ut, og etter hvert forby, bruk av ozonskadelige kjemikalier.

Ved at fabrikkene som blant annet lager klimaanlegg og kjøleskap bytta ut ett kjemikalie med et annet, ble krisen unngått.

Klimakrisen er annerledes.

Hvilke valg verdens ledere gjør nå, og i årene framover, vil få enorme konsekvenser i århundrene som kommer. Det vil være med på å avgjøre hvilken verden vi overlater til våre barn og barnebarn.

I midten av desember samla verdenslederne seg til klimatoppmøte i Madrid. Det ble avslutta to dager på overtid, uten enighet på flere av temaene. Spørsmålene om klimakvoter og hvem som skal ta regninga når de fattigste landene blir ramma av klimaendringene står ubesvart. I tillegg har president Donald Trump sagt tydelig fra om at de trekker seg fra Parisavtalen. De reverserer også enkelte klimatiltak.

Ifølge FNs klimapanel må utslippene ned med 45 prosent innen 2030, og i 2050 kan ingen slippe ut CO₂. Først da kan vi klare å bremse den globale oppvarminga, før den passerer 2 grader.

Klimaproblemet er fortsatt løsbart.

Denne krisen gjelder ikke bare enkelte fabrikker eller næringer. Dette gjelder hele vårt levesett. Alt vi gjør, spiser og handler.

Engasjementet er økende, flere reiser kollektivt og en ny «Klimakur» er noen av årsakene som gjør at flere miljøvernorganisasjoner ser positivt på 2020.

Klimastreik. Klimamarsj. Klimabrøl. Det er ord og handlinger som har dukket opp det siste året. Kanskje er verden i ferd med å våkne?

KILDER:

Sandra Diaz

Sandra Diaz, økologiprofessor og medlem av Naturpanelet (IPBES)

Jeff Price under Trondheim Conference on Biodiversity

Jeff Price, seniorforsker ved Tyndall Center of Climate Change Research

Johan Rockström

Johan Rockstöm, professor ved Potsdam Insitute for Climate Impact Research

Cristiana Paşca Palmer

Cristiana Paşca Palmer, leder av Konvensjonen for biologisk mangfold

Thomas Cottis

Thomas Cottis, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.

David Nabarro under Trondheim Conference on Biodiversity

David Nabarro, professor i Global Health

Tore Furevik

Tore Furevik, direktøren ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen

Bjørn Hallvard Samset

Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker ved CICERO, Senter for Klimaforskning

Rasmus Benestad

Rasmus Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk institutt

Hei!

Hva synes du om saken? Har du tips til hva annet jeg burde skrive om? Jeg jobber med vitenskap, og har tidligere skrevet om blant annet bloddoping, nye hjerneceller, og antibiotika