Mulig ny kilde til antibiotika funnet i havet

Det var ved en ren tilfeldighet Alexander Fleming oppdaga at en sopp kunne ødelegge farlige bakterier. Det ble starten på en medisinsk revolusjon. Penicillin og antibiotika har spart mange liv.

Fleming var raskt ute med å advare mot overforbruk. Han mistenkte at bakterier var i stand til å gjøre seg resistente mot vidundermiddelet. Og det er nettopp det som har skjedd.

I dag er det mange bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika, og da kan selv den minste infeksjon bli dødelig.

Behovet for å finne nye typer antibiotika er stort, men det er svært få bakterier som har evnen til å produsere det nødvendige stoffet. I tillegg er bakteriene vanskelige å forske på. Derfor letes det nå på helt nye steder.

Et internasjonalt forskerteam har funnet bakterier i havet som kan bli vårt nye verktøy for å ta knekken på de farlige bakteriene.

Forskningsrapporten som er et samarbeid mellom flere europeiske universitet, deriblant Universitetet i Bergen, er publisert i Nature Microbiology.

Antibiotika som våpen

I likhet med soppen på Flemmings kontor lever det mange organismer i havet som produserer antibiotika.

Oppskriften på framtidas antibiotika ligger i organismens genmateriale. Det handler bare om å finne dem.

– Vi leter etter de mikroorganismene som har en uvanlig cellebiologi og et stort genom, sier mikrobiolog Christian Jogler, ved Friedrich Schiller University, Jena.

Hans team har søkt i områder hvor det er kamp om næringsstoffene. Organismene som lever der lager ofte antibiotiske forbindelser som de bruker til å beskytte seg selv.

Kompleks livsstil

Ved hjelp av både dykkere og dykkeroboter har forskerteamet leita etter en bakteriegruppe kalt Planctomycetes, både i norske innsjøer og i store hav.

Planctomycetes finnes blant annet i sjøgress, svamper, tang, tare og i vann.

Ved å analysere bakteriene og sjekke dets genom har forskerne funnet 31 nye slekter og 65 nye arter bakterier.

– Resultatene viser at Planctomycetes har en ekstremt kompleks livsstil og har potensial til å produsere nye antibiotika, sier studiens hovedforfatter, Sandra Wiegand.

Fortsetter å lete

Ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, jobber Teppo Rämä som har forsket på havsopp i jakta etter antibiotiske forbindelser.

Han mener at studien er svært interessant, og at det er viktig å lete i havet etter nye spor.

– Vi er nødt til å søke bredt om vi skal finne nye typer antibiotika, sier Rämä.

Han er med i et tverrfaglig forskningsprosjekt, DigiBiotics, og Centre for New Antibacterial Strategies, CANS. De forsker på nye typer antibiotiske stoffer og antibiotikaresistens.

– Vi har sett på havsopp og dens evne til å hemme vekst av bakterier. Vi finner stadig vekk nye stoffer som testes, og noen av dem kan bli morgendagens antibiotika.

Rämä mener det er fullt mulig å finne og utvikle nye antibiotika, men at det har vært liten vilje å spore fra legemiddelindustrien.

Lenge siden sist

Det er over 30 år siden sist det kom et nytt antibiotikum på markedet.

Ifølge bransjeforeningen til legemiddelindustrien, LMI, er det to grunner til det.

Det er ikke lønnsomt å lage en medisin som hele verden er enig om at det skal brukes minimalt av. I tillegg er det en stor sjanse for at det nye antibiotikumet slutter å virker etter kort tid.

– Alle har et ansvar, industrien også. Men å legge alt ansvaret på industrien blir feil, sier seniorrådgiver Inge Johansen i LMI.

– Vi kan unngå infeksjoner og antibiotikabruk ved å for eksempel vaksinere oss, og myndighetene kan legge til rette for at antibiotika blir lønnsomt igjen. Og det tror og håper vi at vil skje i nær framtid.