2020 kommer til å bli det store naturåret: – Det er en ganske big deal

Det er kun få dager igjen av 2019.

Året Australia ble rammet av ukontrollerbare katastrofebranner. Året EU erklærte klimakrise, og norske politikere ble oppfordret til det samme. Året en 16 år gammel jente ba politikere verden over om å få panikk, og ta ansvar.

I likhet med nyhetsbildet er det laber stemning i miljøorganisasjonene når man ser tilbake på året som har gått.

– 2019 ble året det ble tydelig at vi ikke kommer til å nå klimamålene for 2020. Det er skuffende og svært alvorlig, sier leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

– Vi har aldri sett en verre økologisk katastrofe enn i 2019. Det er et mørkt og dystert bilde som tegnes der, sier lederen i Naturvernforbundet, Silje Lundberg.

Men!

Med et pessimistisk tilbakeblikk på 2019, er det stort sett optimisme vi finner i miljøorganisasjonenes forventninger til 2020.

1. Vi får en Paris-avtale for naturen

– 2020 blir det store naturåret. Natur kommer til å være på alles lepper, sier Pétur Níelsson. Han er presserådgiver i WWF Verdens naturfond.

Han har flere grunner til å være optimistisk. For i sommer ble det kjent at det er WWF som får TV-aksjonen i 2020.

I tillegg kommer det på plass en etterlengtet avtale, nemlig en Paris-avtale for naturen. Det finnes allerede en slik avtale for klima, som er laget av FNs klimapanel. Det mindre kjente naturpanelet skal nå utvikle en for naturen også.

– Og det er en ganske «big deal». Det betyr at vi skal få på plass en forpliktende avtale for å ta vare på naturen, sier han.

2. Unge har tatt et historiske klimaopprør

– Det som gjør meg aller mest optimistisk når det gjelder 2020 er det historiske klimaopprøret barn og unge har stått i spissen for det siste året, sier Riise i Fremtiden i våre hender.

Selv om hun mener 2019 var en naturvitenskapelig skuffelse, ser hun at mennesker har begynt å ta ansvar.

– 2019 har vært en fantastisk oppgang rent menneskelig, sier hun, og får støtte fra lederen i Naturvernforbundet.

– Vi har sett et folkelig engasjement uten sidestykke. Det gir håp, og jeg tror det er noe vi vil se mer av fremover, sier Silje Lundberg.

Hun mener vi ikke kan undervurdere engasjementet, og håper det har bidratt til at flere er mer bevisst.

• Ungdommer streiker for klimaet verden over
• De unges klimaopprør

3. 90 milliarder kroner ut av fossile selskaper

Også politisk foregår det saker som bidrar inn i optimismen til miljøorganisasjonene. Blant annet har Oljefondet flyttet 90 milliarder kroner ut av fossile selskaper.

Samtidig ble det også åpnet for nye investeringer verdt 60 milliarder kroner i fornybarselskaper.

Lundberg i Naturvernforbundet ser og med optimisme på debattene i flere partier.

– Partiene konkurrerer om å være best på miljø, og det gir håp for framtida. Jeg håper også det vil synes i partiprogrammene fram mot stortingsvalget.

4. «Klimakuren» kommer

1. februar 2020 er fristen for den såkalte Klimakuren 2030. Det er en rapport fra Miljødirektoratet som skal vise hvordan vi kan kutte i utslippene framover.

Her er det snakk om de ikke-kvotepliktige utslippene, altså utslipp fra transport, jordbruk, avfall, bygg og deler av utslippene fra petroleum og industri.

– Det viktige da er at det som kommer fram i rapporten faktisk følges opp, sier Lundberg i Naturvernforbundet.

«Klimakuren» skulle egentlig leveres i «skuffelsesåret» 2019, men fristen ble utsatt.

5. Folk velger kollektivt

I Verdens naturfond vil Níelsson og trekke fram at stadig flere velger kollektive transportmidler.

I sommer viste tall fra SSB at det hittil i år var blitt foretatt over 185 millioner reiser med buss, trikk, bane, tog og båt i Norge.

Sammenlignet med antall kollektivreiser ved samme tid i fjor, tilsvarer dette en økning på over ti millioner reiser.

Den gang sa leder i Virke Reiseliv, Astrid Bergmål, at hun tror økningen henger sammen med at folk har blitt mer opptatt av miljøaspektet når de skal reise i hverdagen eller på ferie.

6. Hva skjer med Barentshavet?

2020 er også året der regjeringen skal legge fram forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, forteller Lundberg i Naturvernforbundet.

Viktige spørsmål her blir om det skal åpnes for petroleumsvirksomhet i nye områder eller ikke. Det skal også diskuteres om noen av de mest verdifulle områdene i disse områdene skal beskyttes.

I planen vil vi også få en oppdatering på forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak.

– Vi må trappe opp innsatsen

Til tross for en rungende optimisme fra de tre miljøorganisasjonene, er vi langt ifra en seier, vil Lundberg understreke.

– Politisk sett er det ikke i nærheten av godt nok, verken nasjonalt eller internasjonalt. Vi er nødt til å ha en total omlegging av politikken, sier hun.

Håpet er at økt kunnskap, et historisk folkelig engasjement og det 2020 har å by på av klimaavtaler, skal få oss på riktig kurs.

– For vi må virkelig trappe opp innsatsen i 2020. Vi burde ha kommet lenger i 2019.