Forskerne har lenge hatt mistanke til at noe annet en brødmat må til for at immunforsvaret plutselig reagerer mot gluten.
– Man har lett blant dem som får cøliaki og har sett at de har vært utsatt for vanlige virustyper, sier professor Knut E A Lundin ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og KG Jebsen senter for cøliakiforskning.
Enkelte får diagnostisert cøliaki etter en magesjau som aldri blir bra igjen, som er et svakt bevis for virusteorien ifølge Lundin. En studie fra Sverige tyder på at barn som er vaksinert mot tarmviruset kalt rotavirus, har mindre sjanse for å utvikle cøliaki.
Og barn født om sommeren har større sannsynlighet for å få cøliaki enn andre. Det kan muligens forklares med at de får i seg gluten for første gang i seksmånedersalderen når det er vinter, og virus spres lettere.
– Hvis man hadde pekt på ett enkelt virus som gav denne reaksjonen, kunne det vært aktuelt å utarbeidet en vaksine, sier Lundin.
Forskere i Chicago har nå vist at en type av et vanligvis harmløst virus, reovirus, gjør at mus som har genet for cøliaki, øker sannsynligheten for utløse en cøliakilignende tilstand.
Studier på laboratoriemus alene, er ikke et godt nok bevis, men de fant også at mennesker med cøliaki har størst utslag på antistoffer mot reovirus.
– Hvis det blir bekreftet at reovirus er involvert, kan man tenke seg at man kan vaksinere mot viruset. Men om det er økonomisk, praktisk og etisk å vaksinere en hel befolkning for å unngå cøliaki, må avklares, sier cøliakiforsker Ludvig M. Sollid ved UiO og KG Jebsen senter for cøliakiforskning.
Økt håp for behandling av cøliaki
Han sier den nye studien elegant viser hvilke mekanismer som gjør at reoviruset trigger immunforsvaret til å reagere på gluten hos mus.
Men ingen av funnene er i nærheten av å forklare alt, derfor mener forskerne bak studien som er publisert i Science, at man bør lete etter flere virus som er i stand til å gi cøliaki.
– Mest sannsynlig er det flere virus som utløser den samme tilstanden og da blir det vanskelig å utvikle en vaksine. Særlig hvis de bare gir kortvarig beskyttelse, sier Knut Lundin.
Lundin mener virusfunnet viser at en rekke med uheldige sammentreff må til før sykdommen oppstår. Det gjør det mer aktuelt å gi immunterapi hos dem som allerede har utviklet cøliaki.
– Det er kanskje en hendelse som skjer én gang i livet. Da er det større håp for denne typen behandling fordi det ikke vil skje to ganger.
