NRK Meny
Normal

Vil komme til bunns i dykkersykemysteriet

NTNU-forsker påviser langvarige immunforsvarforandringer hos dykkere.

Ingrid Eftedal

Ingrid Eftedal, for anledningen plassert i et trykkammer, forsker nå på konsekvensene av metningsdykking.

Foto: Erlend Lånke Solbu

Et tidvis lite gjestmildt miljø, trykkfallsyke og kroniske komplikasjoner - dykking har alltid vært forbundet med risiko.

Vi er fortsatt et stykke unna å ha full oversikt over de helsemessige konsekvensene av hyppige opphold under vannflata, men forskere ved NTNU har nå klart å plassere én av brikkene som tidligere har mangla i puslespillet.

– Et helt nytt funn

Ingrid Eftedal har doktorgrad i molekylærgenetikk, og har nylig fått en artikkel publisert i Physiological Genomics.

En undersøkelse av friske, erfarne dykkere som utførte vanlige fritidsdykk viste endringer i aktiviteten til hvite blodceller under dykking, også når dykkerne ikke kjente noe ubehag eller viste symptomer på dykkersyke.

Nye målinger et døgn etter at dykkene ble avslutta viste at de akutte reaksjonene gikk hurtig tilbake, men det betyr ikke at alle spor etter undervannsoppholdet forsvant.

– Hos erfarne dykkere ser vi tydelig endringer i genuttrykk flere uker etter forrige dykk. Aktiviteten til gener som reagerer på det vi kaller oksidativt stress er høyere enn vanlig. Det er et helt nytt funn, og vi har tolket det som at blodceller hos friske erfarne dykkere bruker ekstra energi på å opprettholde et forsvar mot oksidativt stress - en biologisk tilpassing til miljøet, forklarer Eftedal til NRK.no.

Genene som reagerer på oksidativt stress utgjør det vi vanligvis omtaler som immunforsvaret.

Eftedal påpeker at oksidativt stress både kan komme av oksygen og bobler, og at de derfor ikke med sikkerhet kan si hva som utløser endringene.

– Vi vet heller ikke om dette betyr noe vesentlig for helsa på lang sikt. Kanskje gir det en fordel, men akkurat det blir spekulasjon.

De farlige boblene

Farene man utsetter seg for ved å dykke kan være mange og forskjellige, og spenner i størrelsesorden fra hai til bittesmå bobler i kroppen.

Boblene oppstår hvis du havner i en situasjon der du har overmetning - det vil si at kroppen inneholder mer gass enn omgivelsene.

hjerte

Til venstre ser du høyre del av hjertet - det er der boblene vanligvis ses. Her kommer blod med lavt trykk inn til hjertet og har med seg bobler. På den andre siden ser du venstre hjertekammer. Her sendes blod ut til arteriene etter at det har tatt opp oksygen i lungene.

Foto: Andreas Møllerløkken

Andreas Møllerløkken er forsker i bariofysiologi ved NTNU, og sammenligner menneskekroppen med ei flaske brus for å illustrere: Inne i flasken er det et høyere trykk enn utenfor, og væsken er mettet med gass. Når du åpner flasken reduseres trykket, og gassen kommer ut av løsning og danner bobler.

– Alle data viser at risikoen for kliniske symptomer på trykkfallsyke øker med mengden bobler, og enda mer tydelig er den negative sammenhengen mellom bobler og trykkfallsyke. Altså - om du ikke har bobler, så har dykket ditt vært veldig lite stressende for kroppen, forklarer Møllerløkken til NRK.no.

Noe av problemet for forskerne er at man kan ha store mengder gassbobler i blodbanene uten at det gir symptomer. Disse «stille boblene» bidrar til at boblenes betydning fortsatt er omdiskutert.

– Det er også store intra-individuelle forskjeller på bobledannelse, om flere går sammen og dykker identiske prosedyrer, så vil ikke alle få samme boblemengde etter dykket, sier Møllerløkken.

Et annet skjær i boblesjøen kan på utenforstående virke som noe som burde vært elementært, men det skaper likevel massiv hodebry for forskerne - hvor i organismen dannes egentlig boblene?

Fitness to Dive

Bobleproblematikken er noe av det som blir adressert i Eftedal og Møllerløkkens nye prosjekt - Fitness to Dive.

Prosjektet støttes av Forskningsrådet, som sier til NRK at Offshoredykking er en viktig del av petroleumsaktiviteten, men at vi i dag ikke vet nok om hvordan en frisk kropp reagerer på de ekstreme omgivelsene dykkere jobber i. Derfor er det viktig å opprettholde og videreutvikle bred norsk forskningskompetanse på området.

Ingrid Eftedal og Andreas Møllerløkken

Møllerløkken og Eftedal håper med sitt nye forskningsprosjekt Fitness to Dive å finne svar på hvorfor normale fysiologiske reaksjoner går over til å bli helseskader.

Foto: Erlend Lånke Solbu

Her er det metningsdykkere som studeres, både dyremodeller og mennesker. Eftedal forteller at de vil forske videre på hva som skjer når demningen brister.

– Hva gjør at vi krysser grensa fra normale fysiologiske reaksjoner på omgivelsene over til helseskade? Finnes det spesielle tegn vi kan se etter for å forebygge skade? Hvordan forebygger vi? Hvordan behandle hvis skade oppstår?

– Mye er diffust

To av dem som har fått føle konsekvensene av offshoredykking på kroppen er Magn Muledal og Rolf Guttorm Engebretsen.

Rolf Guttorm Engebretsen i Nordsjødykkeralliansen

Rolf Guttorm Engebretsen har fortalt til NRK at han har en ryggskade, lungeskade og en hjerneskade, samt konsentrasjonsproblemer og et korttidssminne som ikke er helt bra etter dykkinga i Nordsjøen.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland / NRK

Muledal - som dykka i Nordsjøen fra 1978 til 1989 - har fått påvist KOLS, og ble uføretrygda i 1995.

– I ettertid ser vi at vi har vært med på ting som har forandra på både det ene og det andre, men mye er litt diffust, forteller han til NRK.no.

Han forteller at konsekvensene av et liv som offshoredykker kunne variere fra leddskader via post-traumatisk stressyndrom til hjerne- og lungeskader.

Guttormsen, talsmann for Nordsjødykkeralliansen, mener arbeidet til Fitness to Dive-forskerne er veldig viktig.

– Hvis de kan finne ut mer om hvilke sykdommer det er som har blitt påført oss, og hvordan de har oppstått, så vil det være ekstremt positivt, sier han til NRK.no.

– Men denne forskningen skulle vært påbegynt lenge før vi starta å dykke.

Boblene er nøkkelen

Eftedal og Møllerløkken kan vanskelig klandres for at det ikke ble forska mer på temaet på sekstitallet, men vil nå gjøre det de kan for å forstå konsekvensene av metningsdykking så godt som mulig.

De konkrete målsettingene er å studere hvordan sirkulasjonssystemet reagerer og tilpasser seg høye trykk, hvordan individuelle trekk hos dykkeren påvirker sirkulasjonssystemets reaksjoner på høyt trykk, og om eksponering for høyt trykk alene eller sammen med sveisestøv påvirker hjernen.

I tillegg går de tidligere omtalte boblene som en rød tråd gjennom alt de jobber med.

– Om man bedre kan forstå hvordan boblene oppstår, hvor de oppstår og hvilke effekter de har, kan man bli bedre på å forebygge skader og uheldige virkninger av dykkingen, sier Møllerløkken og Eftedal.