Sånn kan teknologien hjelpe demente

Velferdsteknologi kan gi mennesker med demens mulighet til å klare seg lenger i egen bolig før de må flytte på institusjon.

Smarthus

Ved å ta i bruk avansert teknologi kan det bli enklere for demente å klare hverdagens gjøremål.

Foto: Norsk Teknologi

Demens er ikke en naturlig del av det å bli eldre, men en kronisk hjernesykdom som forverres over tid. Den fører til kognitiv svikt og vanskeliggjør dagligdagse gjøremål.

Med stadig mer forsking på velferdsteknologi i form av blant annet smarthus, er håpet at nye løsninger skal kunne hjelpe mennesker med demens til å mestre hverdagen i så stor grad at de slipper å flytte på institusjon.

Mange muligheter

Carl Erik Moe

Carl Erik Moe

Foto: UiA

Eksemplene på smarthusteknologi som kan forenkle hverdagen, er mange.

Det kan være automatisk senking av innetemperatur om natten, døralarmer som gir beskjed hvis noen går ut av huset, sensorer som varsler hvis noen faller eller alarmer på kjøleskap som sier ifra hvis kjøleskapsdøren ikke er blitt åpnet på flere dager.

GPS brukt som en form for velferdsteknologi, gjør det enkelt å finne igjen personer med demens dersom de skulle gå seg bort.

Håpet er at slike velferdsteknologi skal skape trygghet og samtidig gi fleksibilitet – ved at hjelpen kommer ved behov, heller enn å være der hele tiden.

Bedre livskvalitet

– Dette er kjente teknologier, men som når de kombineres og settes i system kan bidra til at folk mestrer hverdagens oppgaver og med det klare seg lenger hjemme.

Det forklarer Carl Erik Moe, som er førstelektor ved Institutt for informasjonssystemer ved Senter for eHelse og omsorgsteknologi ved Universitet i Agder, til NRK.no

På senter for eHelse har de etablert en egen smarthus-leilighet hvor de forsker på nettopp denne type teknologi. Senter for eHelse er også involvert i to prosjekter sammen med Helsedirektoratet, hvor målet er å finne ut hvordan digitalt tilsyn fungere i praksis.

Moe mener det viktigste med slik teknologi er å bidra til økt livskvalitet, men at målet må utvides etter hvert.

– På lang sikt håper vi også å frigjøre noen av samfunnets ressurser, men det koster å prøve ut nye ting så det er ikke realistisk å klare det med en gang, understreker han.

Ingen enkel løsning

Hilde Thygesen

Hilde Thygesen

Foto: Diakonhjemmet

Hilde Thygesen er forsker og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høyskole. Hun er enig i at det ligger store muligheter i kombinasjonen velferdsteknologi og demens, men hun liker ikke det ensidige fokuset på teknologien.

– Velferdsteknologien må være forankret i et større apparat rundt den det gjelder og er ingen lettvint løsning. Noen må sørge for at GPSen har batteri og er med brukeren på tur for eksempel, sier Thygesen til NRK.no.

Hun påpeker at på sykehjem hvor smarthusteknologi som dør- og sengealarmer allerede er installert, er dette lite i bruk. Thygesen frykter at det samme skal skje også i private boliger.

Forskeren er klar på at brukervennligheten må bli bedre.

– Er det tungvint å bruke blir det en hemsko mer enn et hjelpemiddel, og da blir det jo naturlig nok heller ikke brukt, sier hun.

Overvåke?

At teknologi i form av smarthus trolig kan bidra til økt livskvalitet hos demente, er Geir Selbæk enig i. Han er fag- og forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, og har forsket mye på demens.

– Det å bli avhengig av andre er en av de største bekymringene til eldre generelt, og personer med demens er ikke noe unntak. Friheten ved å klare seg lenger alene uten tilsyn, kan opprettholde personens autonomi og også avlaste pårørende, sier Selbæk til NRK.no.

Demente har ofte kognitiv svikt, og det kan være vanskelig å innhente samtykke. Selbæk påpeker at det er viktig med grundige vurderinger i hvert enkelt tilfelle, før ny teknologi tas i bruk.

– Det er ikke sånn at manglende samtykke kategorisk skal utelukke en person fra gledene og fordelene som for eksempel en GPS kan gi, men det må være en løpende vurdering, sier Selbæk.

Fortsatt uferdig

Geir Selbæk

Geir Selbæk

Foto: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Thygesen mener den offentlige retorikken rundt slik velferdsteknologi er full av løfter, som fort utelater hvor mye som fortsatt må på plass for at de nye løsningene skal kunne fungere.

Hun etterlyser mer kunnskap.

– Vi trenger mer forskning på hvordan disse løsningene fungerer i bruk, både på godt og vondt. Det andre vi trenger er en mer nyansert debatt om hva slags helse- og omsorgstjenester vi vil ha i fremtiden og teknologiens rolle i disse, sier Thygesen.

Selbæk sier vi er kommet langt teknologisk i dag, men mener mange løsninger fortsatt er uferdige. Han savner bedre koordinering.

– En slik velferdsteknologi vil aldri være bedre enn sikkerhetsnettet som bygges rundt. En fallsensor er ingen trygghet om den ikke er koblet til en alarmsentral som står klar til å rykke ut, avslutter han.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)