NRK Meny
Normal

Tror verdens første 200-åring er født

Aldringsforskere har et milliardveddemål om hvor gamle vi kan bli.

107-år gamle George Nygaard

George Nygaard er en av Norges eldste med sine 107-år.

Foto: Per Ingvar Rognes

– Jeg tror det er noen i live i dag som vil bli 200 år, sier professor Stuart Kim ved Stanford universitet til NRK.

Stuart Kim

Professor Stuart Kim har hatt sin egen lab på Stanford University School of Medicine, et av verdens mest prestisjetunge medisinske universitet, men er nå pensjonert.

Foto: Stanford universitet

I hans levetid har den gjennomsnittlige levealder økt med rundt 2,5 år hvert tiår.

En del skyldes fall i barnedødeligheten, men hvis levealderen hypotetisk hadde vokst like fort for de aller eldste, skulle vi kunne øynet verdens første 150-åring om drøyt 90 år. Personen vil i så fall være i slutten av 50-årene i dag.

Trøblete verdensrekord

Allerede rundt tusenårsskiftet ble det første veddemålet om maksimal levealder inngått. Professor Steven Austad veddet på et menneske som levde da vil bli 150. Motstanderen var en kollega ved et annet universitet som mente vi maks kan bli 130 år.

– Vi doblet veddemålet i fjor, så vi anslår at det vil være verdt rundt en milliard dollar i 2150, sier Steven Austad ved universitetet i Alabama.

Professor Stuart Kim hever nå lista fra 150 til 200 år. Men han har et problem. Verdensrekorden på 122 år som ble satt av Jeanne Calment, har stått siden 1997.

Jeanne Calment

Verdens verifisert eldste person var Jeanne Clement. Hun ble født i 1875 i Arles i Frankrike og døde 122 år og 164 dager gammel i 1997. De neste på topp-fem-lista ble "bare" 119 eller 117 år gamle.

Foto: GEORGES GOBET / EPA

– Ingen har kommet i nærheten av verdensrekorden, men det er ikke noen biologisk prosess som setter en absolutt grense, sier aldringsforsker og professor Tom Kirkwood ved København og Newcastle universitet.

Aldringsforskeren, som ikke er en del av veddemålet, sier mange av oss har feil inntrykk av at alderdom og død er programmert i genene våre og at organismer dør for å gi plass til generasjonene som kommer etter.

Programmere genomet

Kirkwood mener vi eldes fordi vi ikke har hatt noen fordel å være kodet for et veldig langt liv. Nesten alle dyr i naturen blir spist eller dør av skader og sykdom lenge før de når maksimal livslengde.

Tom Kirkwood

Ingen vet sikkert hvorfor vi eldes. Professor Tom Kirkwood ved universitetet i Newcastle er mannen bak én av tre hovedteorier.

Foto: CIMA

– Livet i naturen er kort. Når ulykker tar livet av deg, gir det ingen mening å investere energi og ressurser i å bygge en kropp som kan vare evig, sier Kirkwood.

Men enkelte arter har mekanismer som reparerer kroppen tilsynelatende evig. Ferskvannsdyret hydra viser ingen tegn til aldring. Svamper og koraller er kjent for å leve i flere tusen år, mens enkelte haier og hvaler kan bli over 200.

– Det bør i teorien være mulig å programmere om genomet vårt så vi får bedre vedlikehold og reparasjon, sier Kirkwood som tror det er høyst usannsynlig at den første 150-åringen er født.

– Vi trenger ikke én oppdagelse som gir oss 500 år lenger levetid. Alt som trengs er at jeg neste år finner ut noe som gjør at vi lever ett år lenger. Hvis jeg kan gjør det hvert år, vil folk leve mye lenger, sier Stuart Kim.

Det ville garantert at han vant veddemålet. Men mislykkes han, er han selv død lenge før det blir avgjort.

– Det gode nyheten er at jeg ikke trenger å betale hvis jeg taper. Barnebarna mine må ta regningen, sier Kim med et smil.

Se hvordan amerikanske forskere jobber med å avskaffe aldring:

Mange frykter døden, og noen mener det snart er mulig å unngå den. Forskere jobber på spreng for å finne en kur mot aldring. I mellomtiden gjør folk ekstreme ting for å redde seg selv, noen går så langt at de fryser seg ned i håp om et nytt liv. Programleder er Solveig Hareide. (1:5)