Malplassert vikinggrav med mystisk kvinne skaper hodebry for arkeologer

Hvem var denne damen som fikk en urban elitegrav på tjukkeste landsbygda i Midt-Norge?

Den rektangulære konstruksjonen arkeologene fant er restene av det som en gang har vært et gravkammer i tre, med mål på ca. 1,7 x 1 meter. Det betyr at dette har vært det vi kaller en kammergrav.

KAMMERGRAV: Graven som ble funnet på Hestnes i Trøndelag var 1,7 meter lang og en meter bred.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Etter flere uker med møysommelig arbeid var arkeologene på Hestnes i Trøndelag lei av kjedelige funn. Lenge kunne de kun skryte av stolpehull og kokegroper.

Letingen etter forhistoriske minner gikk med andre ord ganske tregt.

Da spor etter en firkantet konstruksjon dukket opp, tenkte feltleder Eystein Østmoe de hadde funnet nok en moderne sak.

Det var ikke før han så det den sorte og fettede jorda at interessen ble vekket. Dette er nemlig tydelige tegn på at et dødt menneske har ligget begravd i svært lang tid.

Overraskelsen var derfor stor siden det ikke er andre gravsteder i området.

Men det skulle vise seg at funnet i seg selv, ga forskerne flere spørsmål enn svar.

I vikinggraven på Hestnes ligger levningene etter ei kvinne.

Den sorte og fete jorden antyder at en menneskekropp kan ha vært begravd i jorda i lang tid.

Foto: Eystein Østmoe/NTNU Vitenskapsmuseet

Ei grav for de mer urbane

Den firkantede saken er restene av det som en gang har vært et gravkammer i tre. Det man kaller en kammergrav.

Funnet på Hestnes i Heim kommune, i motsetning til stedet, skal være av den urbane typen.

Arkeolog og prosjektleder Raymond Sauvage, forteller til Gemini at slike kammergraver er uvanlige i denne delen av Norge. De skal først og fremst ha vært populære blant byfolk, da konsentrasjonen av slike graver befinner seg rundt de tidlige sentrale strøkene.

Dette er en type grav som hovedsakelig er utbredt i Birka i Sverige, og de tidligere danske områdene – det vil si Danmark med Skåne, sørøstlige deler av Norge og Hedeby i dagens Tyskland.

– Dette slår meg som et uvanlig funn. Kammergraver er elitegraver, og er ofte funnet i urbane kontekster eller i alle fall på steder med større gravsamlinger, sier Marianne Moen til NRK.

Hun har skrevet doktorgrad om vikingtiden, med hovedvekt på kjønnsroller.

Ifølge arkeologene, peker gavene i graven på at det er ei kvinne som har ligget der. Og beregninger viser at hun ble gravlagt for omtrent tusen år siden.

Arkeologene er usikre på om de noen gang vil få svar på akkurat dette, men ulike rester fra den siste hvilen kan gi en pekepinn videre.

Illustrasjon av vikinggrav sør i Trøndelag

Illustrasjonen viser vikinggrava med kvinnen liggende i.

Foto: Illustrasjon / NTNU Vitenskapsmuseet
Perler fra vikinggrav i Trøndelag

PERLER: Forskerne fant nærmere 350 bittesmå perler i grava til den avdøde kvinnen. Perlene kan ha tilhørt et kjede eller et broderi.

Foto: Åge Hojem / NTNU Vitenskapsmuseet
Vikinggrav funnet på Hestnes i Trøndelag.

Graven ble funnet på Hestnes ved Valsøyfjord i Heim kommune.

Foto: Eystein Østmoe/NTNU Vitenskapsmuseet / NTNU Vitenskapsmuseet
Den rektangulære konstruksjonen arkeologene fant er restene av det som en gang har vært et gravkammer i tre, med mål på ca. 1,7 x 1 meter. Det betyr at dette har vært det vi kaller en kammergrav.

Graven skal være av den urbane sorten, og er et sjelden funn i Trøndelag.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet / NTNU Vitenskapsmuseet

Rester av tenner og bein

Selv om denne gravsorten er et uvanlig funn i Trøndelag, er det ikke direkte overraskende, ifølge forskerne på prosjektet.

Det var svært vanlig at vikingene reiste langt vekk for å bygge nettverk. Allianser og vennskap var viktig i samfunnet på denne tiden. Arrangerte ekteskap var heller ikke uvanlig.

Materialene i graven kan tyde på at kvinnen kommer fra de sørøstlige delene av Skandinavia, og at hun ble gravlagt i henhold til sin egen kultur.

– Det å finne en kvinne i en utpreget elitegrav, i et område hvor slike graver ikke er vanlige, forteller meg at vi her har å gjøre med en person som var viktig i lokalsamfunnet. Her kan vi lære noe om de potensielle kulturkontaktene. Man ser manifesteringer av innflytelse fra andre områder, sier Marianne Moen.

Blant gjenstandene i graven ble det funnet en drøss av grønne og lilla miniatyrperler. Hittil har forskerne talt 339, for å være helt eksakt.

Men den sikreste kilden de har for å få flere svar, ligger i skålspennene. Disse ble brukt til å holde kjolene på plass. Inne i disse fant konservatorene nemlig rester etter både tenner og bein.

Dersom materialet er godt nok bevart, kan analyser forhåpentligvis gi svar på om hvor kvinnen kom fra og hvem hun var.

Ei vikingskålspenne for vest ligger i ei eske.

Denne skålspenna inneholdt rester av bein og tenner. Nå håper de innholdet kan gi svar på hvem bydama i graven var.

Foto: Eystein Østmoe / NTNU Vitenskapsmuseet