Hopp til innhold

Ny undersøkelse: En av fire tredje­klassinger ønsker seg en annen kropp

Barna kunne velge mellom ni forskjellige kroppsstørrelser.

Tre bunker med ark ligger på en pult. Det er en guttefigur på hvert ark med ulike kroppsstørrelser. Rundt arka ligger det en kosebamse, en tøyslange og trykkeleker. De er brukt i forskning på kroppsbildet til barn i tredjeklasse, og hva de synes om å bli målt og veid på skolen.

FIGUR: Noen barn valgte en mindre kroppssilhuett, mens andre valgte en større i studien fra Trøndelag.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

FIGUR: Noen barn valgte en mindre kroppssilhuett, mens andre valgte en større i studien fra Trøndelag.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Hvilke tanker går gjennom huet ditt når du står og ser på deg sjøl i speilet på kvelden?

Kanskje du ønsker deg litt mindre mage, eller litt større muskler.

Også barn kan kjenne på den følelsen, viser unik forskning fra NTNU og St. Olavs hospital.

Det er noe som ikke bare rammer ungdommer, men som kan oppstå i tidlig barneskole, sier forsker Tove Langlo Drilen.

Les også Scott (19) sliter med smertefull akne: – Folk kan ikke ta på ryggen min

Nærbilde av William Fyhn-Røvik. Man kan se røde merker fra eksem i ansiktet.

Stor, liten eller midt imellom

Det er ingen i Norge som har undersøkt hva så små barn tenker rundt sitt eget kroppsbilde.

Da Drilen gikk inn i dette var hun veldig bevisst på hvilke spørsmål hun kunne stille.

Vi skulle ikke gi unger noen tanker om at det er noe feil med kroppen deres.

Forsker Tove Langlo Drilen sitter på kontoret sitt ved St. Olavs hospital. Hun har mørkt hår og har på seg en blå jumpsuit og ser ned mot et trykkespill som hun har i hendene. I bakgrunnen henger store ark med Post-IT-lapper på. På en av dem står det «kropp» med store bokstaver.

Forsker Tove Drilen har studert kroppsmisnøye hos over 200 barn i Trøndelag.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Forskerne hadde med seg et lite utvalg leiker til skoler i Trondheimsområdet. Mens elevene hadde Helsedagen, en dag om helse, rigga Drilen og de andre seg til.

Etter at ungene hadde vært hos helsesjukepleieren og blitt målt og veid blei de tatt til side i et annet rom.

Først blei de spurt om hva de syntes om å gå på vekta. Så viste Drilen og de andre forskerne bilder av ulike kroppsstørrelser, fra undervekt til fedme.

Først fikk barna velge hvilken figur som var mest lik dem.

Tre bunker med ark ligger på en pult. Det er en jentefigur på hvert ark med ulike kroppsstørrelser. De er brukt i forskning på kroppsbildet til barn i tredjeklasse, og hva de synes om å bli målt og veid på skolen.

Barna kunne velge mellom ni ulike størrelser på kroppen.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Så fikk de et kosedyr med tryllestav som skulle hjelpe dem med et tankeeksperiment.

Om de kunne velge, hvilken kropp ville de valgt?

Da fant vi ut at 14 prosent av ungene ønska å ha en mindre størrelse enn de hadde. 9 prosent ønska en større størrelse.

Les også Slik beskriver menn og kvinner mensen 🩸– ser du hvem som sier hva?

Ordsky om mensen

Kan det endres?

Drilen er litt bekymra over resultatene fra studien, og mener dette bør undersøkes nærmere.

Det sier jo at kroppsmisnøye starter tidlig. Vi spurte tredjeklassinger, åtte-niåringer. Man må gjøre grep både i barnehage og barneskole. Du må ikke vente til ungdomsskolen.

Samtidig forteller hun at det er stor variasjon i svara, og at de fleste ikke er misfornøyde.

Forsker Tove Langlo Drilen sitter på kontoret sitt ved St. Olavs hospital. Hun har mørkt hår og har på seg en blå jumpsuit og ser inn i kamera. I bakgrunnen henger store ark med Post-IT-lapper på. På en av dem står det «kropp» med store bokstaver.

Tove Langlo Drilen håper hun kan følge opp barna som var med i denne studien når de skal veies og måles i åttendeklasse.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Det var det faktisk mange som understreka når vi spurte: «Nei, jeg vil ikke være noen andre, jeg er fornøyd med meg sjøl som jeg er». Det syns jeg også var et veldig viktig funn at unger, med alle kroppsstørrelser, kunne være fornøyd med kroppen.

Hun fant ingen forskjell mellom hva jenter og gutter sa om kroppsbildet sitt. Heller ikke hvor stor kropp de faktisk hadde noe å si.

Urealistisk

Mari Mauseth Log er helsesjukepleier i Malvik kommune. Hun møter mange barn på kontoret sitt ved Hommelvik skole. Hun sier det bare er noen få som virkelig er misfornøyde med kroppen sin.

Enten de vil eller ikke, så har mange sett masse på YouTube, eller de får mye fra andre TV-programmer. Og de får jo et urealistisk bilde av hva en vanlig kropp er.

Helsesjukepleier Mari Mauseth Log står foran ei ramme hvor det henger ei tegning, noen utklipp av kunst. Hun smiler mot kamera, og har på seg en svart kjole.

Mari Mauseth Log kan få spørsmål fra barn som vil vite om kroppen de har er normal eller ikke.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Hun mener foreldre kan gjøre en forskjell.

Familiene bør være bevisst på åssen de snakker med hverandre.

Åssen voksne omtaler sine egne kropper eller maten de spiser kan ha mye å si.

– Små utsagn om at nei, jeg skal ikke spise i dag, for jeg spiste så mye i går, kan ha veldig mye å si for et usikkert barn.

Les også Forskarar fann plast i ballane til menn

Plast i kinderegg

Samtalestarter

Ingeborg Senneset, er utdanna sjukepleier, forfatter og influenser. Hun har sjøl strevd med kropp, mat og sjølbilde både som barn og i voksen alder.

Barn tenker stygt om kroppen sin, og snakker sin egen kropp ned. Det er noe som har eksistert lenge. Kanskje kan dette være starten på en ordentlig samtale om det?

Senneset sier at hvis barn sier negative ting om åssen de ser ut, kan man bruke det for å snakke om hvorfor de føler det sånn.

Hva er de tankene du har rundt det? Hvor kommer det fra?

Ingeborg Senneset

Ingeborg Senneset begynte å få negative tanker om sin egen kropp allerede på barneskolen.

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

Bikini og kjederøyking

Thea Klingenberg som lager podkasten Foreldrerådet er enig.

Ingen av oss veit egentlig helt åssen vi skal forholde oss til mat og kropp. Når vi voksne er så forvirra som vi er, er det ikke rart at ungene også blir forvirra.

Begge er enige med helsesjukepleier Mari Mauseth Log om at hva voksne sier er viktig.

Det er mange mødre som sier at de syns det er kleint å gå med bikini om sommeren, men de vil ikke at barnet skal føle at hun ikke kan gå i bikini. Det er som å sitte og kjederøyke og samtidig si at man ikke burde begynne å røyke. Det fungerer veldig dårlig, sier Klingenberg.

Hun har noen konkrete forslag:

  • Ha en regel hjemme om å ikke snakke om utseendet, spesielt ikke på en negativ måte.
  • Lag felles regler på fotballaget om å ikke kommentere kropp, verken egen eller andres, i garderoben. Legg vekt på bruken av kroppen.

Hør mer om problematikken i Ukeslutt: