NRK Meny
Normal

Her er brevene som advarte mot faraoenes forbannelse

Farao Tutankhamon ble funnet i en grav i Egypt i 1922. Nå skal historien bak faraoenes forbannelse selges til høystbydende.

En rekke sentrale brev adressert til egyptolog og arkeolog Howard Carter er lagt ut på auksjon i Storbritannia, skriver den britiske avisa Daily Mail.

Brevene er helt sentrale i myten rundt Carters mest kjente funn – graven til den egyptiske faraoen Tutankhamon (se faktaboks) – i 1922.

Det dreier seg om advarsler til Carter, etter gravåpningen. Flere engasjerte seg for å fordømme hans handlinger, andre for å forsøke å overbringe hilsener fra det hinsidige.

Lite historisk sprengstoff

Foto av Howard Carter

Arkeologen Howard Carter.

Foto: Bonhams.com

Nå er hele samlingen til salgs, og skal auksjoneres bort i London neste måned. Ved siden av brevene, som har stor historisk interesse, er det bilder, skisser til bøker, et målebånd Carter brukte under utgravningene, og flere vannflasker arkeologen brukte.

Samlingen er verdsatt til et antall pund tilsvarende ti til femten millioner norske kroner.

Men det er lite historisk sprengstoff i brevene. Universitetet i Oxford har det aller meste av det Carter publiserte av vitenskapelig materiale.

Historisk sett er derfor ikke samlingen så interessant for oldtidens historie, men inneholder mange godbiter av samtidshistorisk interesse, mener egyptolog Anders Bettum.

– Tingene i seg selv er ikke så viktige for egyptologien eller arkeologien, de fokuserer på omstendighetene rundt funnet. Det som er interessant her, er at oppstusset rundt funnet ga en ny inngang til det historiske stoffet, og det ble svært viktig i årene som fulgte, sier Bettum til NRK.no.

– Hvor viktig var Howard Carter?

– Her var en skikkelig arkeolog på en tid da forskerne gjorde masse spennende funn. Han hadde en fullstendig karriere som arkeolog fra tiden før Tutankhamun også, og han har betydd mye for arkeologien. Han var veldig grundig. Han var også utdannet illustratør, på en tid da foto ikke var så veldig vanlig. Det har betydd mye for gravfunnene i Egypt, sier han.

– Det er ingen tvil om at Tutankhamon og Carter har mye av æren for at egyptologien har blitt så stort, og ikke minst den enorme populariteten som Tutankamon har i populærfiksjon, sier han.

Det er nettopp omstendighetene rundt funnet som gjør at myten rundt Carter og Tutankhamon fortsatt lever i dag.

Faraoenes forbannelse

Dødsmasken til Tutankhamon

Tutankhamons dødsmaske, funnet av Carter, er en av verdens mest kjente historiske skatter.

Foto: Wikimedia commons

Hendelsene rundt den etter hvert svært berømte gravåpningen i 1922, har blitt svært myteomspunne.

Selve gravkammeret, som åpenbarte seg 30 meter under bakken i Kongenes dal nær byen Teben i Egypt, inneholdt en nær urørt samling gullgjenstander. Her var dødsmasker, statuetter, og sarkofagen som er blitt bilde på Egypts rike historie.

Carter ble advart i dagene før og etter han åpnet graven. Hendelsene i ukene etter åpningen, er selve opphavet til myten om faraoenes forbannelse.

Først ble Carters kanarifugl spist av en kobra, selve symbolet på egyptiske kongeslekter.

Deretter døde utgravningens rike bakmann, Lord Carnarvon, av blodforgiftning etter et uhell med barberhøvel. Da hadde seks uker gått etter åpningen, og ifølge mytene gikk strømmen i Kairo samtidig som Carnarvon trakk sitt siste pust.

I årene som fulgte, døde åtte av besøkerne. En av Carters venner, Sir Bruce Ingham, fikk en mumifisert hånd fra graven til odel og eie. Inghams hus brant senere ned, og nybygget som ble reist på branntomta, ble ødelagt av en flom kort tid etter ferdigstillelsen.

Mediehysteri

Carter ble advart mot faraoenes forbannelser gjennom et voldsomt medietrykk.

Flere fremstående forfattere lot seg rive med i spekulasjonene, blant dem Sherlock Holmes-forfatteren Arthur Conan Doyle. Han mente dødsfallene kunne skyldes overnaturlige vesener, og mediehysteriet var et faktum.

Først mange år senere, i 1989, tilbakeviste den selvutnevnt skeptikeren David Vernon en studie, som påpekte at de fleste av de 58 som besøkte graven, levde et langt liv etter besøket. At åtte av de besøkende døde innen tolv år er ifølge Vernon ikke statistisk sett uvanlig.

– Men fantes det en forbannelse?

– Nei. Det fantes ingen forbannelser i faraoens grav, og det er ikke funnet noen forbannelser i andre graver i Egypt heller. Det man har funnet, er enkelte tekster som kunne tolkes i den retning, sier Bettum.

Onde mumier

– Mange av mumiefilmene viser forbannelser, onde mumier og utspekulerte feller inne i pyramidene. Det stemmer altså ikke?

– Det har ikke vært feller i gravene, som i Indiana Jones, men man var klar over gravrøvere allerede på den tiden. Svaret på det var å gjemme gravene, gjøre dem usynlige, og lage hindringer. Det kunne være å mure opp falske platåer, grave falske ganger innover i pyramidene eller gravene for å forvirre røvere, sier han.

Likevel har mytene overlevd, ikke minst i filmindustrien. Hollywood har over mange år visst å slå mynt på overtro og historiske dramaer, og Egypt har vært mål for en rekke storfilmer med mumier og forbannelser i mer eller mindre fremtredende roller.

– Hvorfor ble det sånn?

– Det var nok særlig Arthur Conan Doyle som bidro, før han begynte på Sherlock Holmes. Han hadde en forkjærlighet for det overnaturlige, og han fikk nok hjelp av britisk presse. Da ballen begynte å rulle, var det ikke mulig å stoppe den. Det var nok ikke så mange som forsøkte å stoppe den heller, sier han.

Auksjonen går av stabelen 12. juni i London.