Fant tapt egyptisk manuskrift ved en tilfeldighet

Fagfolk har i flere hundre år lett etter de manglende fragmentene av den egyptiske presten Amenhoteps begravelsesmanuskript, skrevet i 1420 f. Kr. Manuskriptet, som kalles en dødsbok, inneholder magiske ritualer og besvergelser beregnet for å lette den dødes vei til det hinsidige, skriver den britiske avisa Daily Mail.

Den verdensberømte egyptologen John Taylor, som til daglig er kurator ved den egyptiske utstillingen ved British Museum, ble i fjor forespurt om å hjelpe med den nye Egypt-utstillingen ved Queensland Museum i Brisbane i Australia. Det var under dette arbeidet at han kom over papyrusark med et navn han kjente godt.

Taylor har de siste årene jobbet med nettopp Amenhoteps gravgjenstander og dødsbok, og han fikk hakeslepp da han så fragmentene i museets magasiner.

LES OGSÅ: Brukte fire år på å løse pyramidenes gåte
LES OGSÅ: Mumifiserte hovud avslører historie

– Jeg holdt på å gå i bakken, sa han til den britiske avisa Daily Mail.

– Arkeologer finner ikke manuskripter som dette så veldig ofte lenger. Det er slike funn, og sammenstillingen av dem som gir de mest betydningsfulle oppdagelsene, sa han.

20 meter lang papyrus

Den fullstendige boken er beregnet å hjelpe den avdøde til å håndtere prøvelsene i det hinsidige. Det er funnet mange tusen slike dødsbøker fra det gamle Egypt, men få av dem like betydningsfulle som presten Amenhoteps manuskript.

LES OGSÅ: Sangerinne funnet i Kongenes dal
LES OGSÅ: Redd for 11.11.11-ritualer: Stengte pyramiden

Mens de aller fleste dødsbøker nærmest er for pamfletter å regne, var Amenhoteps dødsbok 20 meter lang, rikt illustrert med bilder og besvergelser. Det var bare de mest formuende og høyest ansette personene som fikk slike store ruller.

Presten Amenhotep var ansvarlig for byggingen av Amuntempelet ved den egyptiske byen Karnak, det største av sitt slag, og blant de største religiøse bygg i hele verden.

Boken, som opprinnelig var et 20 meter langt stykke papyrus, ble lagt med presten Amenhotep da han ble stedt til hvile. På et tidspunkt på 1800-tallet ble graven åpnet, og artefakter fra prestens gravsted ble spredt over hele verden. Dødsboken ble trolig stykket opp og solgt til høystbydende, og egyptologen John Taylor har de siste årene jobbet for å samle artefaktene.

– Fantastisk kunst

Stipendiaten Anders Bettum har akkurat avlagt doktorgradsavhandling om egyptiske begravelsesritualer. Han har hatt Taylor som veileder, og har selv jobbet med Amenhoteps grav.

LES OGSÅ: Pyramideutstilling uten høydepunkt
LES OGSÅ: Egypt-smugling er milliardbransje

– Det finnes flere tusen dødebøker, men fra det nye riket har vi ikke så mange komplette. Jo flere vi får, jo mer oversikt får vi over disse skriftene. De er også fantastiske kunstobjekter, det lærer oss mye om hvordan egypterne så på livet, sier Bettum til NRK.no.

Amenhotep var ifølge Bettum oppsynsmann over bygningsarbeidet ved Amuntempelet i Karnak ved Luxor, og han ledet store byggeprosjekter i et av verdens største religiøse byggverk.

LES OGSÅ: Enorm faraostatue fram i lyset
LES OGSÅ: Viktige gjenstander borte fra egyptisk museum

– Dette var en stor og betydningsfull person. Også kistene er et fantastisk objekt, sier han.

Bettum kom over en del av kistebunnen til Amenhotep ved Universitetet i Uppsala. Artefaktene fra Amenhoteps grav er spredd over hele verden.

– Deler av lokket har vært ved Eton i England, Metropolitan Museum har to dødsmasker fra graven, og dødsboken er delt på fem forskjellige museer verden over. Slik foregikk det på 1800-tallet, da de største utgravingene foregikk. Det var markedskreftene som styrte, og fikk man bedre pris på det man fant ved å dele det opp, gjorde man gjerne det, sier Bettum.

Nå håper Bettum at noen tar grep om presten Amenhotep.

– Håper noen bretter opp arma og lager en utstilling om denne personen, hadde vært morsomt å ha alt på samme sted, ikke spredd, slik det er nå, sier han.

Veide hjertet til avdøde

Men hva var en dødsbok? Vi spør Saphinaz Amal Naguib, en av Norges fremste egyptologer. Hun er ekspert på dødsbøkene, og professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Vil ha Nefertiti hjem til Egypt
LES OGSÅ: Fant tolv nye sfinkser i Egypt

– Dødsbøkene skulle hjelpe og beskytte den avdøde i livet etter døden. Man tenkte ikke at døden var en slutt i seg selv, men begynnelsen på et annet liv i det hinsidige, og den avdøde fikk en rekke kapitler som veiledning. Ifølge egyptisk livsanskuelse, var livet etter døden i kontinuerlig forandring. Livet var en hel prosess, den stoppet ikke ved døde, man fortsatte å transformere seg til man ble et lysvesen i himmelen, sier Naguib til NRK.no.

– Hva slags veiledning fikk den avdøde?

– Et eksempel er rettssaken den avdøde måtte gå gjennom etter døden. 42 dommere satt sammen med guden Osiris og forhørte den avdøde om hvordan han hadde levd – om han hadde levd et rettskaffent liv, om han hadde stjålet eller drept og så videre. Deretter ble den avdødes hjerte veid på en stor skål, og om skålen var i balanse, det vil si om hans liv ble «godkjent», ville han få beholde hjertet og fortsette å leve i det hinsidige. I motsatte fall ville hjertet bli spist av monsteret Ammit, sier Naguib.

LES OGSÅ: Gir «tyvegods» tilbake til farao
LES OGSÅ: Fant statue av Tut-ankh-Amons bestefar

Fragmentene som nå er funnet, beskriver deler av denne seremonien i vakre tegninger.

Nå vil professor Taylor scanne inn de manglende fragmentene og sette dem sammen med resten av papyrusrullen i British Museum.

Originalene blir igjen i Brisbane.