Meiner lærebøkene må skrivast om etter hjerneoppdaging

For første gong har forskarar oppdaga eit lymfesystem i hjernen. – Spennande oppdaging, seier norsk hjerneforskar.

Hjerne

Den nye oppdaginga kan bli viktig for å forstå og behandle sjukdommar i hjernen, trur forskarane.

Foto: Colourbox.com

Det har lenge vore eit mysterium korleis hjernen kvittar seg med overflødig væske. Fram til no har ein nemleg trudd at hjernen manglar eit lymfesystem (sjå faktaboks), noko resten av kroppen har.

No har ei forskargrupppe oppdaga eit lymfesystem i hjernen for første gong.

– Lærebøkene må skrivast om, seier Kevin Lee til Neuroscience News. Lee er ein av forskarane bak studien som er publisert i Nature.

– Eg trudde ikkje at vi enno kunne finne strukturar i kroppen som vi ikkje visste om. Eg trudde vi hadde kartlagt kroppen, seier forskaren Jonathan Kipnis, som også er involvert i studien.

Kroppens lymfesystem før og etter

Figuren til høgre viser det nye kartet over lymfesystemet i kroppen, etter oppdaginga av lymfesystemet i hjernen.

Foto: University of Virginia Health System

Ruta ut av hjernen

– Dette er ei spennande oppdaging, seier professor Erlend Nagelhus ved Institutt for medisinske basalfag til NRK.

Han meiner likevel det er litt upresist å seie at det nyoppdaga lymfesystemet sit i hjernen, då det eigentleg er lokalisert i hjernehinnene utanfor hjernen.

Det nye funnet passar godt saman med oppdagingar Nagelhus tidlegare har gjort:

I 2012 oppdaga Nagelhus og kollegaer vasskanalar som går langs blodårene i hjernen. Desse vasskanalane er hjernens erstatning for eit lymfesystem, og dei fører væske ut av hjernen.

Siste steg av prosessen, korleis hjernen fekk lymfevæska ut av sjølve kranieholrommet, har vore ukjent fram til no.

– Dette utfyller dei funna og observasjonane vi alt har gjort. Dette er nok den siste del av ruta som fører lymfevæska ut av hjernen.

Alzheimer og MS

Forskarane har tru på at det nye funnet kan bli viktig for å forstå og behandle sjukdommar som oppstår i hjernen, som til dømes Alzheimer og multippel sklerose, MS.

– I Azheimers sjukdom er det opphopingar av store bitar protein i hjernen. Vi trur at grunnen til at dei hopar seg opp kan vere at lymfesystemet ikkje klarar å fjerne dei på ein effektiv måte, seier Kipnis.

Forskarane har også notert seg at lymfesystemet ser ut til å endre seg med alder, noko som kan vere ein viktig faktor for utvikling av sjukdom. Dette ønsker dei å sjå nærare på.

Ny metode

Grunnen til at hjernen kunne skjule eit lymfesystem for forskarane i så mange år, kan vere at det var nokså bortgøymt.

Det var forskaren Antoine Louveau i Kipnis si forskingsgruppe som først kom på sporet av lymfesystemet etter at han utvikla ein metode for å overføre hjernehinnene til ei mus i eit heilt stykke.

Då han studerte hinnene i mikroskopet oppdaga han åre-liknande mønster, som viste seg å vere lymfeårer.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)