NRK Meny
Normal

Nanoskopiens fedre fikk Nobelprisen i kjemi

Eric Betzig, Stefan W. Hell og William E. Moerner ble i dag tildelt Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med å ta optisk mikroskopi til et nanonivå.

Nobelpris kjemi

Eric Betzig, Stefan W. Hell og William E. Moerner tok fluorescerende molekyler i bruk for å skape det som nå er kjent som nanoskopi.

Foto: Skjermdump fra livestrømming

Årets Nobelpris i kjemi deles mellom Eric Betzig ved Howard Hughes Medical Institute, Stefan W. Hell ved Max Planck Institute for Biophysical Chemistry, og William E. Moerner ved Stanford University.

I begrunnelsen fra Nobelkomitéen står det følgende:

I lang tid var utviklinga av optisk mikroskopi prega av det som var anerkjent som en absolutt begrensning – at man aldri kunne få bedre oppløsning enn halvparten av lysets bølgelengde. Ved hjelp av fluorescerende molekyler har årets kjemiprisvinnere omgått denne begrensninga. Deres banebrytende arbeid har tatt optisk mikroskopi inn i nanodimensjonen.

Gammel begrensning

I 1873 slo Ernst Abbe fast at 0,2 mikrometer - halvparten av lysets bølgelengde - var den beste oppløsninga man kune oppnå ved hjelp av et optisk mikroskop.

Denne begrensninga har årets nobelprisvinnere omgått på to ulike måter.

Stefan Hell utvikla i 2000 STED-mikroskopi. Metoden benytter seg av to laserstråler; én som får fluorescerende molekyler til å lyse, og én som nuller ut all fluorescens bortsett fra i et ørlite område.

Ved å scanne det man vil se, nanometer for nanometer, kan man oppnå en oppløsning som er bedre enn den Abbe trodde var optimal.

Levende prøver

Eric Betzig og William Moerner jobba hver for seg med det som skulle bli en annen metode for å bryte Abbe-grensa – singelmolekyl-mikroskopi.

Denne metoden utnytter det at forskerne kan skru de individuelle molekylenes fluorescens av og på, og lar dem ta flere bilder av noen få molekyler om gangen.

Ved å legge disse bildene oppå hverandre får man fram et sammensatt bilde med oppløsning på nanonivå.

Elektronmikroskoper har ikke trengt å forholde seg til oppløsingsgrensa optiske mikroskoper i mange år var underlagt, men de har en annen begrensning – man kan ikke bruke dem til å se på levende prøver.

Dette førte til at nanoskopi åpna en helt ny, og mindre, verden for forskerne. Betzig har observert celledeling i embryoer, og Moerner har sett proteiner som er knytta til Huntingtons sykdom på nært hold.

Pris nummer 106

Nobelprisen i kjemi ble utdelt for første gang i 1901, og har siden den gang blitt gitt til 165 personer fordelt på 105 priser. En av de 165, Frederick Sanger, har fått prisen to ganger.

Bare fire kvinner har fått kjemiprisen, en av dem er ikke ukjente Marie Curie som også har fått nobelprisen i fysikk.

I fjor fikk Martin Karplus, Michael Levitt and Arieh Warshel for å ha lagt grunnlaget for de kraftfulle dataprogrammene som i dag brukes til å forstå og forutsi kjemiske prosesser.

I morgen blir litteraturprisen blir offentliggjort, og på fredag skal Thorbjørn Jagland avsløre hvem som blir årets fredsprisvinner.

Saken oppdateres